Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
79 treff
Nynorskordboka
79
oppslagsord
omfang
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘det ein femner kring’
Tyding og bruk
utstrekning, rekkjevidd
Døme
eit oljeutslepp av stort omfang
;
problemet har fått eit stort omfang
Artikkelside
vidd
2
II
,
vidde
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vídd
;
jamfør
vid
(
2
II)
Tyding og bruk
utstrekning på tvers av lengd eller høgd
;
breidd
(
1
I
, 1)
, omfang, storleik
Døme
vidda på buksebeina skiftar etter moten
som etterledd i ord som
brystvidd
flatevidd
synsvidd
Artikkelside
spennvidd
,
spennvidde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
lengd på
spenn
(
1
I
, 2)
Døme
brua får 40 m fri spennvidd
omfang
,
rekkjevidd
(1)
Døme
eit program med stor spennvidd
Artikkelside
spenn
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
det å vere bøygd
eller
stramt utspent
Døme
stå i spenn
berande konstruksjon
;
boge
(2)
Døme
brua har eit spenn på 70 m
spennvidd
,
omfang
Døme
eit vidt spenn av aktivitetar
Artikkelside
ete
2
II
eta
verb
kløyvd infinitiv:
eta
Vis bøying
Opphav
norrønt
eta
Tyding og bruk
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
setje til livs
,
fortære
(1)
Døme
ete og drikke
;
ete med kniv og gaffel
;
dei sat og åt
;
dei et brød til frukost
;
han åt på eit eple
kunne
eller
vilje ha noko som mat
;
tole
(
2
II
, 3)
,
like
(
5
V)
Døme
eg et ikkje fisk
;
ho et kjøt
;
han et berre glutenfri mat
i
overført tyding
: bruke opp
;
ta
Døme
utgiftene et fortenesta
;
dei nye rutinane åt mykje tid
i
overført tyding
:
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Døme
det et meg at eg tapte
Faste uttrykk
ete av kunnskapstreet
lære
elevane skal ete av kunnskapstreet
ete av lasset
ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
ete for to
vere gravid
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
ete i seg
akseptere utan å
ta til motmæle
ete i seg nederlaga
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
ete kirsebær med dei store
innlate seg med sine overmenn
ete nokon ut av huset
ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
ete om seg
spreie seg
;
vekse i omfang
;
utvide seg
katastrofen et om seg
;
prosjektet åt om seg
ete opp
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller liknande
)
han åt opp maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
dei auka prisane et opp heile lønsauken
;
laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
gjere sterkt inntrykk
;
øydeleggje
;
plage
(
2
II)
,
ergre
det dårlege samvitet et meg opp
;
sorga åt ho opp
ete seg
trengje seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet
;
elden åt seg oppover terrenget
;
frosten et seg nedover i jorda
ete seg innpå
ta igjen eit forsprang
eller
ei leiing
konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
byggjefeltet et seg innpå skogen
ete seg opp
leggje på seg
grisane et seg opp til slaktevekt
ete som ein fugl
ete lite
;
vere
småeten
ete som ein gris
ete på ein grådig måte
;
ete utan
bordskikk
ete som ein hest
ete mykje
ete ute
ete på restaurant
eller liknande
vi et ute kvar helg
vere til å ete opp
vere svært tiltalande
eller
tiltrekkjande
den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside
fyllekalk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fylle
(
2
II)
Tyding og bruk
kalk
(
2
II)
til fyll mellom mursteinar
i overført tyding: noko som berre er med for å fylle ut
eller
gje større omfang
Døme
talen inneheldt mykje fyllekalk
Artikkelside
tidsspenn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utstrekning i tid
;
omfang i tid
;
tidsperiode
Døme
det er eit tidsspenn på ti år mellom dei to hendingane
Artikkelside
veksande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som aukar i storleik, mengd, omfang
og liknande
;
som
veks
Døme
veksande problem
;
dei raskast veksande økonomiane
;
fisket er best på veksande måne
Artikkelside
vekst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫxtr
;
jamfør
vokster
Tyding og bruk
om menneske, dyr og planter: det å
vekse
(1)
;
det å bli større
;
vokster
(1)
som etterledd i ord som
cellevekst
det å bli større i tal eller omfang
;
vokster
(2)
Døme
eit område i
vekst
;
ei næring i sterk
vekst
;
veksten i bustadprisane
i
overført tyding
: det å bli meir erfaren og reflektert
;
utvikling
(2)
Døme
kunstnarisk vekst
;
personleg vekst
plante
(
1
I
, 1)
;
vegetasjon
;
vokster
(3)
Døme
levande vekstar
;
tre, buskar og andre vekstar
som etterledd i ord som
buskvekst
gjenvekst
storleik
(1)
;
skap
(
1
I)
,
utsjånad
;
vokster
(2)
Døme
han er stor av
vekst
;
vere liten av vekst
noko som har vakse fram
som etterledd i ord som
ettervekst
skjeggvekst
utvekst
Artikkelside
vekse
veksa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxa
Tyding og bruk
om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang
og liknande
;
bli større
Døme
jenta har vakse ti cm på eitt år
;
lamma veks og trivst
;
det voks fram ei ny tann
;
håret veks ut att
bli meir erfaren, mogen eller reflektert
;
utvikle seg
Døme
han voks med ansvaret
;
ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
om plante:
gro
(
2
II
, 2)
;
finnast
(1)
,
trivast
(2)
Døme
treet har vakse seg stort
;
gulrota veks best i sandjord
;
eika veks ikkje nordafjells
auke i mengd, tal, styrke
og liknande
;
stige
(
2
II
, 3)
Døme
elva veks
;
medlemstalet voks til nye høgder
;
irritasjonen voks jo lenger han måtte vente
Faste uttrykk
ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
vekse att
bli dekt av vokstrar
;
gro att/til
vekse av seg
utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit
og liknande
fordi ein blir eldre eller mognare
ho har vakse av seg allergien
;
vi håpar han veks av seg desse nykkene
vekse frå kvarandre
utvikle seg i kvar si retning
vekse frå seg
ikkje vekse meir
;
ikkje bli høgare eller større
vekse i munnen
om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
maten var harsk og voks i munnen på meg
vekse med oppgåva
bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
elevane veks med oppgåvene
vekse opp
nå vaksen alder
dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp
;
han voks opp langs kysten
vere van med frå barndomen
da eg voks opp, var det taco kvar fredag
;
ho er vaksen opp med klassisk musikk
vekse over hovudet
bli for omfattande eller vanskeleg
oppgåvene voks over hovudet på meg
;
utgiftene veks oss over hovudet
vekse til
om person: bli eldre
;
bli større
yngsteguten har vakse til
bli dekt med vokstrar
;
gro att/til
vekse ut av
bli for stor til klesplagg
og liknande
eg har vakse ut av buksa mi
ikkje ha stor nok plass
butikken veks ut av lokala sine
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100