Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
15
oppslagsord
nyfødd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nettopp er
fødd
(1)
Døme
eit nyfødd barn
;
nyfødde kattungar
brukt som substantiv
han heldt den nyfødde i armane
som nettopp har oppstått
;
ny
Døme
ein nyfødd idé
Artikkelside
primalskrik
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
primalis
Tyding og bruk
skrik av angst og smerte frå eit nyfødd barn
Artikkelside
navle
2
II
navla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
binde om og skjere over navlestrengen på (eit nyfødd barn)
Faste uttrykk
ikkje rett navla
brukt skjemtande: sprø, tøvete
Artikkelside
ikkje tørr bak øyra
Tyding og bruk
(eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
;
Sjå:
øyre
Artikkelside
kvitunge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kvit
Tyding og bruk
nyfødd unge av
grønlandssel
med langhåra kvit og mjuk pels
;
kviting
(2)
Artikkelside
kviting
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvítingr
Tyding og bruk
fisk i torskefamilien med grå sider og kvit buk
;
Merlangius merlangus
nyfødd unge av
grønlandssel
med langhåra, kvit pels
;
kvitunge
Artikkelside
barn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
barn
;
samanheng
med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
avkom etter menneske i første leddet
;
unge
Døme
få barn
;
foreldre og barn
foster
(1)
;
nyfødd barn
Døme
fø eit velskapt barn
;
det står bra til med mor og barn
person som ikkje er
vaksen
(1)
;
person som ikkje har nådd
myndigalder
Døme
uskuldig som eit barn
;
av barn og fulle folk får ein høyre sanninga
;
filmen er ikkje tillaten for barn
person i forhold til ei trus- eller åndsretning
Døme
Guds barn
som etterledd i ord som
blomsterbarn
soknebarn
umogen, naiv person
Døme
han er eit stort barn
Faste uttrykk
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
brent barn skyr elden
ein unngår å gjere same feilen to gonger
gjere med barn
gjere gravid
gå med barn
vere gravid
ikkje mors beste barn
person med tvilsam karakter
Israels barn
jødane
kjært barn har mange namn
same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
like barn leikar best
folk som liknar kvarandre, går best saman
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
vere berre barnet
vere svært ung
vere med barn
vere gravid
Artikkelside
fødselsvekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vekt til eit nyfødd barn
Artikkelside
øyra
,
øyre
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr
;
øyremusling
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
gjere tjukke øyre
–
låst ikkje høyre
brukt for å uttrykkje sterk undring
eller
forarging, i
uttrykk
:
ein skal høyre mykje før øyra dett av
;
(til) opp over (el. under) øyra
–
i særs høg grad
;
sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
Døme
vaske seg i øyra
;
ha voks i øyra
;
få dottar i øyra
;
det susar i øyra
øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
–
dekkje øyra for å sleppe å høyre
;
høyre dårleg på høgre øyret
;
ha gode øyre
;
han har ikkje øyre på den sida
–
han læst ikkje høyre noko
i mange faste
uttrykk
med
tyding
: evne, vilje til å høyre
eller
leggje merke til
;
velvilje, interesse for noko som blir sagt
ha øyra med seg
;
høyre, lytte med eit halvt øyre
–
utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
sans (for musikk, tonar)
Døme
ha godt øyre
utståande, øyreliknande del av noko
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha øyre for
ha sans for
ha øyre for
anse etter, bry seg om noko
ha øyret til
få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje tørr bak øyra
(eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
ikkje vilje høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
sitje med lange øyre
høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
spisse øyra
(òg med andre verb) høyre godt etter
tute øyra fulle med
stadig ta opp att
eller
mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside
whitecoat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
vaiˊtkåut
Opphav
engelsk
av
white
‘kvit’ og
coat
‘kåpe’
Tyding og bruk
kvitt pelsverk av nyfødd sjøløveunge
eller
av ufødd
eller
nyfødd selunge
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100