Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

negativ 2

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør negere

Tyding og bruk

  1. nektande
    Døme
    • få negativt svar
    • brukt som substantiv: noko som blir peikt ut som usant eller ukorrekt
      • testen kan i somme tilfelle gje falske negativar eller falske positivar
  2. som er dårlegare enn venta;
    som manglar noko;
    Døme
    • den svenske sigeren var eit negativt resultat for Noreg;
    • positive og negative sider ved å bu i ein storby
  3. lite gjevande eller oppmuntrande;
    Døme
    • negativ kritikk
  4. Døme
    • han er alltid så negativ;
    • ho var negativ til endringane
  5. Døme
    • eit negativt samsvar
  6. i medisin: som ikkje inneheld det ein har testa for
    Døme
    • graviditetstesten var negativ
  7. i matematikk: som er mindre enn null
    Døme
    • negative tal

nei vel

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje uttrykk for at ei negativ melding eller ein ordre er motteken
    Døme
    • ikkje sit oppe for lenge! – Nei vel!
  2. brukt spørjande for å gje uttrykk for overrasking, tvil eller nøling
    Døme
    • nei vel, så han kjem ikkje?
  3. brukt som konstaterande oppsummering av noko negativt
    Døme
    • vi vann ikkje, nei vel, så har vi ikkje trent nok

negatron

substantiv inkjekjønn

Opphav

av negativ (2 og elektron

Tyding og bruk

negativt elektron;
til skilnad frå positron

nekte

nekta

verb

Opphav

truleg av nei (2; jamfør neitte

Tyding og bruk

  1. seie nei til;
    Døme
    • nekte militærteneste;
    • ho nekta blankt å gje etter for kravet;
    • han vart nekta servering i baren
  2. gå imot;
    protestere mot;
    tvile på
    Døme
    • nekte for at det finst ein Gud;
    • dei nekta for at dei var redde;
    • den tiltalte nekta seg skuldig;
    • det står ikkje til å nekte for at klimaet er endra
  3. i grammatikk: uttrykkje eit negativt tilhøve eller ei nekting
    • brukt som adjektiv:
      • ei nektande setning

Faste uttrykk

  • ikkje nekte seg nokon ting
    tillate seg alt
    • eg nektar meg ikkje nokon ting når eg er på ferie

møka, møkka

adverb

Tyding og bruk

brukt forsterkande om noko negativt: veldig, svært
Døme
  • han var møka full;
  • eg er møka lei alt rotet

minus 2

adverb

Opphav

frå latin , av minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. i subtraksjon: frårekna, med frådrag av (i matematikk skrive med teiknet -);
    Døme
    • fem minus tre er to (5 – 3 = 2)
  2. med lågare verdi enn null
    Døme
    • –15 er eit negativt tal;
    • termometeret viste 15 grader minus

minus 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av minus (2

Tyding og bruk

  1. teiknet –;
    Døme
    • eit minus framfor eit tal vil seie at det er negativt
  2. noko negativt;
    Døme
    • trafikkstøyen er eit minus ved bylivet;
    • rekneskapen kom ut med minus

lade 2, la 2

lada

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hlaða ‘stable, laste’

Tyding og bruk

  1. fylle med ammunisjon
    Døme
    • lade kanonar;
    • børsa er ladd
  2. fylle med elektrisk energi
    Døme
    • lade mobilen;
    • ho har ladd batteriet
  3. i overført tyding: fylle med ei viss kjensle, stemning, tyding eller liknande
    Døme
    • det tomme huset var ladd med uhyggje
    • brukt som adjektiv
      • eit negativt ladd ord
  4. leggje i lad (1) (og leggje i løa)
    Døme
    • lade ved;
    • dei ladde kornet
  5. forelda: laste (1, 1)
    Døme
    • lade eit skip

Faste uttrykk

  • lade opp
    • fylle med elektrisk energi
      • lade opp bilen
    • førebu seg og samle krefter;
      finne ny energi (3)
      • dei ladde opp til landskampen
  • lade ut
    tømme eller bli tømt for elektrisitet
    • batteriet er ladd ut

katodestråle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stråle med negativt ladde elektron som strøymer ut frå katoden i eit vakuumrøyr

føniks

substantiv hankjønn

Uttale

føˊniks

Opphav

frå gresk ‘purpurraud’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
  2. i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
    noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
    Døme
    • ho er som ein føniks som reiser seg frå oska

Faste uttrykk

  • fugl føniks
    • i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
    • i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
      noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
      • verksemda vart ein fugl føniks etter krigen