Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

mugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk muk; frå lågtysk

Tyding og bruk

hudsjukdom hos hest, særleg på føtene

mugg 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eit slags hardvalsa bomullstøy

mugg 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

same opphav som norrønt mugga ‘skodderegn’; samanheng med mygl og mjuk

Tyding og bruk

  1. kvitt eller grågrønt lag av muggsopp på matvarer og anna organisk materiale;
    Døme
    • det har kome mugg på brødet

mugg 4

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mo (2

Tyding og bruk

smått avfall;
rusk, mo (2;
jamfør sagmugg

mugge 2

mugga

verb

Opphav

av muge (3

Tyding og bruk

skrape saman;
muge
Døme
  • mugge i hop pengar

mugge 3

mugga

verb

Opphav

jamfør muggen

Tyding og bruk

vere gretten;

mugge 4

mugga

verb

Opphav

av mugg (3

Tyding og bruk

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

ostevoks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

voks (1) (til å ha) utanpå visse ostar til vern mot til dømes uttørking eller mugg

muggsmak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • brødet har muggsmak