Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
94 treff
Nynorskordboka
94
oppslagsord
mine
3
III
mina
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
mine
(
2
II)
Tyding og bruk
minere
Artikkelside
mine
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av bretonsk
min
‘snute, munn, andletsuttrykk’
Tyding og bruk
andletsuttrykk
Døme
med ei alvorleg mine
;
ingen sure miner!
som etterledd i ord som
eigarmine
martyrmine
Faste uttrykk
gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
gjere mine til
syne teikn til
ingen gjorde mine til å snakke med dei
Artikkelside
mine
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
frå
keltisk
‘malm’
Tyding og bruk
gruve
(
1
I)
,
gruvegang
,
sjakt
sprengladning med tennmekanisme i ein behaldar som eksploderer ved støyt, trykk
eller
annan påverknad
Døme
leggje ut miner
;
skipet gjekk på ei mine
;
drivande miner er farlege for skipsfarten
som etterledd i ord som
landmine
sjømine
Artikkelside
min
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minn
Tyding og bruk
form av
eg
(
2
II)
som uttrykkjer
possessiv
(
1
I)
Døme
eg finn ikkje veska mi
;
den boka er mi
;
bussen min går snart
;
ho er syster mi
;
det hende før mi tid
;
eg gjekk min veg
brukt som
substantiv
:
eg syter for meg og mine
;
ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
Døme
kom hit du, venen min!
brukt føre skjellsord
eller liknande
som den talande rettar til seg sjølv
Døme
min tosk, så dum eg var!
Faste uttrykk
du store min!
brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside
teit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
tight
‘stram’
Tyding og bruk
om tau
eller liknande
: utan slakk
;
stram
Døme
taua var teite som felestrenger
om person: med dårleg evne til å tenkje eller forstå
;
dum
Døme
er du heilt teit?
kattane mine er så teite
Artikkelside
skite i
Tyding og bruk
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
;
drite i
;
Sjå:
skite
Døme
det kan du skite i
;
du kan skite i å leggje deg opp i sakene mine
Artikkelside
skite
2
II
skita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skíta
Tyding og bruk
ha avføring
;
bæsje,
drite
(
2
II)
Døme
gå på dass for å skite
Faste uttrykk
skite i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
;
drite i
det kan du skite i
;
du kan skite i å leggje deg opp i sakene mine
skite i eige reir
tale nedsetjande om opphavet sitt
;
tale nedsetjande om noko ein sjølv er ein del av
Artikkelside
dydig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er rik på
dydar
;
dygdefull
;
sedeleg
Døme
vere dydig og pliktoppfyllande
tilgjort skikkeleg
;
snerpete
Døme
setje opp ei dydig mine
Artikkelside
sluntre
sluntra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeide seint og dove
;
spare seg i arbeidet
Døme
dei sluntra ikkje med førebuingane
Faste uttrykk
sluntre unna
dra seg unna pliktene sine
dei sørgjer for at eg ikkje sluntrar unna leksene mine
Artikkelside
sluntre unna
Tyding og bruk
dra seg unna pliktene sine
;
Sjå:
sluntre
Døme
dei sørgjer for at eg ikkje sluntrar unna leksene mine
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100