Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
97 treff
Nynorskordboka
97
oppslagsord
mine
3
III
mina
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
mine
(
2
II)
Tyding og bruk
minere
Artikkelside
mine
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av bretonsk
min
‘snute, munn, andletsuttrykk’
Tyding og bruk
andletsuttrykk
Døme
med ei alvorleg mine
;
ingen sure miner!
som etterledd i ord som
eigarmine
martyrmine
Faste uttrykk
gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
gjere mine til
syne teikn til
ingen gjorde mine til å snakke med dei
Artikkelside
mine
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
frå
keltisk
‘malm’
Tyding og bruk
gruve
(
1
I)
,
gruvegang
,
sjakt
sprengladning med tennmekanisme i ein behaldar som eksploderer ved støyt, trykk
eller
annan påverknad
Døme
leggje ut miner
;
skipet gjekk på ei mine
;
drivande miner er farlege for skipsfarten
som etterledd i ord som
landmine
sjømine
Artikkelside
min
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minn
Tyding og bruk
form av
eg
(
2
II)
som uttrykkjer
possessiv
(
1
I)
Døme
eg finn ikkje veska mi
;
den boka er mi
;
bussen min går snart
;
ho er syster mi
;
det hende før mi tid
;
eg gjekk min veg
brukt som
substantiv
:
eg syter for meg og mine
;
ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
Døme
kom hit du, venen min!
brukt føre skjellsord
eller liknande
som den talande rettar til seg sjølv
Døme
min tosk, så dum eg var!
Faste uttrykk
du store min!
brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside
sprengje
,
sprenge
sprengja, sprenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sprengja
, opphavleg ‘få til å springe’
Tyding og bruk
få til å eksplodere eller springe i stykke
Døme
dei sprengde ei mine
;
sprengje noko i lufta
;
vi sprengjer ut ein tunnel
;
naboen har sprengt vekk fjell
bryte opp
Døme
sprengje
ei låst dør
;
ho sprengjer banda
splitte
(2)
Døme
koalisjonen vart sprengd
øydeleggje med for hard røyning
;
trøytte ut
Døme
ho ynskjer ikkje å sprengje stemma når ho syng
overskride, overbelaste
Døme
sprengje budsjettet
;
alle hotell er heilt sprengde
presse, trengje
Døme
sprengje seg fram
;
gråten sprengde seg fram
ri eller køyre fort
Døme
ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
få mjølk til å breste
Døme
sprengje mjølk
salte
;
jamfør
lettsalta
,
saltsprengd
Døme
sprengje fisk
brukt som adjektiv:
sprengd torsk
brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av
i ord som
gråsprengd
raudsprengd
Faste uttrykk
sprengje seg
forrøyne seg
han sprengde seg på titusenmeteren
Artikkelside
splitte mine bramsegl
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje overrasking
;
du store alpakka
,
fy til rakkaren
;
Sjå:
bramsegl
Døme
splitte mine bramsegl, dette gjekk fort!
Artikkelside
bramsegl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
bramzeil
Tyding og bruk
råsegl
som blir heist over
mersseglet
;
fjerde segl frå dekket
Faste uttrykk
splitte mine bramsegl
brukt for å uttrykkje overrasking
;
du store alpakka
,
fy til rakkaren
splitte mine bramsegl, dette gjekk fort!
Artikkelside
skulder
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
del av menneskekroppen mellom overarm og hals
;
aksel
(
1
I
, 1)
Døme
slengje kåpa over skuldrene
;
vere brei over skuldrene
;
kike seg over skuldra
i overført tyding: i uttrykk for byrd
eller
ansvar
Døme
ha mykje ansvar på skuldrene sine
;
ei tung byrd fall frå skuldrene mine
del av klesplagg som dekkjer skuldrene
Døme
jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom veg og gøft
som etterledd i ord som
vegskulder
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få klapp på skuldra
få ros
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
låge skuldrer
tilstand med avslappa haldning
dei går til kampen med låge skuldrer
;
ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
senke skuldrene
slappe av
no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
sjå seg over skuldra
følgje med på kva som skjer rundt ein
stå skulder ved skulder
stå saman
;
vere samde
trekkje på skuldrene
vise likesæle
;
dra på akslene
Artikkelside
skugge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skuggi
Tyding og bruk
mørkt område på den sida av noko som vender bort frå lyskjelda
Døme
setje seg i skuggen
;
stå i skuggen av huset
;
det er 20 °C i skuggen
;
trea kasta lange skuggar i kveldssola
mørkare farga
eller
skravert felt på eit målarstykke
eller
ei teikning
Døme
leggje skugge på ei teikning
;
fordele lys og skugge
mørk flekk
Døme
ha blå skuggar under auga
skjerm på hovudplagg
;
skygge
(
1
I
, 3)
Døme
ei lue med skugge
i overført tyding: merke av noko
;
snev
Døme
utan skugge av tvil
;
ein skugge av eit smil
i overført tyding: dyster mine
Døme
det la seg ein skugge over andletet hans
Faste uttrykk
ein skugge av seg sjølv
ingenting mot det ein har vore
kaste skugge over
formørkje
(3)
kostnadene kastar skugge over visjonane
kome i skuggen av
bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
eldresaka kom i skuggen av klimapolitikken
setje i skuggen
overstråle, overgå
han vart sett i skuggen av meir garva folk
springe frå sin eigen skugge
prøve det umoglege
Artikkelside
teit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
tight
‘stram’
Tyding og bruk
om tau
eller liknande
: utan slakk
;
stram
Døme
taua var teite som felestrenger
om person: med dårleg evne til å tenkje eller forstå
;
dum
Døme
er du heilt teit?
kattane mine er så teite
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100