Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

matte 3

matta

verb

Opphav

av matt (2

Tyding og bruk

  1. gjere matt
    Døme
    • matte ut
  2. setje (nokon) sjakkmatt

matte 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. fletta eller vove golvteppe
  2. madrassliknande underlag for turn, bryting og liknande

Faste uttrykk

  • halde seg på matta
    te seg rimeleg og sømeleg;
    beherske seg

parterre, parterr

substantiv inkjekjønn

Uttale

partærˊr

Opphav

frå fransk ‘på, ved jorda’

Tyding og bruk

  1. i teater: bakarste del av tilskodarplassane, bak parkett (2
  2. særleg om eldre forhold: hageanlegg nær bustad
  3. stilling i bryting (3) der minst ein av utøvarane er nede på matta

fallsiger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siger i bryting ved at ein pressar akslene på motstandaren i matta

spensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spenzl

Tyding og bruk

stropp med spenne (1, 1)
Døme
  • ei kåpe med spensel i ryggen;
  • rulle i hop matta og slå eit spensel kring

framfor, framføre 1

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • matta framfor senga;
    • liggje like framfor nasen på ein;
    • framfor meg!
    • sjå framfor seg;
    • ‘g’ blir uttalt ‘j’ framfor ‘i’;
    • stå framfor ei forsamling;
    • stå framfor eit problem;
    • ha tida framfor seg
  2. heller enn, i staden for, framom
    Døme
    • velje pengar framfor ære;
    • denne planen har føremoner framfor den andre;
    • eg byrjar å gå framfor å stå og vente

Faste uttrykk

  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst