Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

marsjere

marsjera

verb

Uttale

marsjeˊre

Opphav

av fransk marcher; jamfør marsj ( og marsj (

Tyding og bruk

gå ordna i flokk;
toge (2
Døme
- marsjere i takt;
- elevane marsjerer inn i klasserommet;
- marsjere etter musikk
gå eller flytte seg under militær kommando
Døme
- prøyssarane var gode til å marsjere;
- den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
gå fort og energisk for å markere eit standpunkt
Døme
- mindretalet marsjerte ut av møtelokalet etter røystinga
leie ei militær avdeling i slutta orden
Døme
- marsjere ei avdeling

marsjtakt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

takt (1, 1) som ein marsjerer i
takt (1, 2) i ein marsj (1, 3)

militærparade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at ei militæravdeling marsjerer høgtideleg

Døme

mange land feirar nasjonaldagen med militærparade

drillkorps

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gruppe eller korps (2) som driv med drill (2, 2)
gruppe med tamburmajorar, drilljenter og drillgutar som marsjerer fremst i eit musikk-korps