Avansert søk

35 treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

målføre 2

målføra

verb

Opphav

jamfør føre (4

Faste uttrykk

  • målføre seg
    uttrykkje seg, ordleggje seg

målføre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt málførr; jamfør før (1

Tyding og bruk

Døme
  • dei norske målføra;
  • målføret i Sogn

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’

Tyding og bruk

stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
glane, stire måpande, i stor undring eller dumt på noko
Døme
  • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
  • stå ikkje så og øn!
  • ungane ønte på dei framande

vestnorsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Vest-Noreg og vestlendingane
Døme
  • vestnorske målføre

sognemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

målføre (1 frå Sogn

målføre seg

Tyding og bruk

uttrykkje seg, ordleggje seg;
Sjå: målføre

målbryting

substantiv hokjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

det at to eller fleire målføre møtest i eit miljø

nordlandsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for målføre i Nordland nord for Helgeland

radd

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje av svensk målføre radda ‘drive dank’

Tyding og bruk

upåliteleg og tjuvaktig kar;
fant, knekt
Døme
  • din radd!

nordnorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av nordnorsk (2

Tyding og bruk

norske målføre som blir talte i Nord-Noreg