Avansert søk

36 treff

Nynorskordboka 36 oppslagsord

målføre 2

målføra

verb

Opphav

jamfør føre (4

Faste uttrykk

  • målføre seg
    uttrykkje seg, ordleggje seg

målføre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt málførr; jamfør før (1

Tyding og bruk

Døme
  • dei norske målføra;
  • målføret i Sogn

trøndersk 1, trøndsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

målføre i Trøndelag og på Nordmøre;

trønderdialekt

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

målføre i Trøndelag og på Nordmøre;

segmentering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dele i mindre deler eller grupper;
    jamfør segment (1)
  2. i språkvitskap: deling av lyder i mindre deler eller fonar;
    lydutvikling i eit ord slik at det lagar seg eit nytt fonem
    Døme
    • 'adle' av norrønt 'allir' i sørvestlandske målføre er ein segmentering

oppskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. rettleiing eller instruks for å lage noko
    Døme
    • ei oppskrift på kveitebollar;
    • du må prøve den nye oppskrifta mi
  2. vanleg eller kjend regel;
    framgangsmåte
    Døme
    • skipe til 17. mai-feiringa etter den tradisjonelle oppskrifta;
    • festen gjekk heilt etter oppskrifta
  3. noko som er oppskrive;
    Døme
    • ei oppskrift av målføre

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’

Tyding og bruk

stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
glane, stire måpande, i stor undring eller dumt på noko
Døme
  • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
  • stå ikkje så og øn!
  • ungane ønte på dei framande

vestnorsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Vest-Noreg og vestlendingane
Døme
  • vestnorske målføre

sognemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

målføre (1 frå Sogn

målføre seg

Tyding og bruk

uttrykkje seg, ordleggje seg;
Sjå: målføre