Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
lemster
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lemstre
Tyding og bruk
stiv
(1)
,
støl
(
2
II)
i kroppen etter hardt slit
Døme
kjenne seg lemster
;
ho var lemster etter treningsøkta
Artikkelside
maroder
adjektiv
Vis bøying
Uttale
maroˊder
Opphav
frå
tysk
om sjuk
eller
såra soldat
,
av
fransk
maraud
‘skurk’
;
jamfør
marodør
Tyding og bruk
(mellombels) arbeidsufør
;
utmatta
,
lemster
,
skral
Døme
kjenne seg maroder
Artikkelside
møyrne
,
mørne
møyrna, mørna
verb
Vis bøying
Opphav
av
møyr
Tyding og bruk
bli eller gjere
møyr
Døme
la kjøtet hengje så det møyrnar
bli eller gjere meir
medgjerleg
Døme
dei lot den mistenkte møyrne ei stund på glattcella
bli eller gjere
lemster
og sliten
Døme
han gjekk hardt ut for å møyrne konkurrenten
Artikkelside
møyr
,
mør
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meyrr
Tyding og bruk
om matvare: mjuk og lett å skjere
eller
tyggje, ikkje seig
eller
hard
Døme
møyrt
kjøt
;
koke potetene til dei blir
møyre
lemster
,
øm
(1)
Døme
eg er møyr i heile kroppen etter treninga i går
Artikkelside
møyrbanke
,
mørbanke
møyrbanka, mørbanka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
slå
møyr
(1)
Døme
møyrbanke biffen
gje kraftig juling
Døme
dei møyrbanka motstandarane
gjere
lemster
Døme
eg kjende meg ganske møyrbanka etter skituren
brukt som adjektiv:
ein møyrbanka kropp
Artikkelside
stør
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stirðr
Tyding og bruk
ikkje bøyeleg
;
keiveleg
,
lemster
,
stiv
,
stør
(
2
II)
Døme
vere stiv og
stør
i heile kroppen
;
vere
stør
etter ein lang tur
Artikkelside
unøytig
,
unøytug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
unyt
(3)
;
lemster
,
stiv
;
ufør
Artikkelside
unyt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
nyte
og
nytte
(
2
II)
Tyding og bruk
øydelagd,
ubrukande
Døme
unyt reiskap, mat
duglaus
Døme
unyte tenarar
unøytig
;
lemster
;
ufør
Døme
sitje slik at ein blir unyt i føtene
;
slå nokon unyt
Artikkelside
støl
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stirðr
Tyding og bruk
ikkje bøyeleg
;
keiveleg
,
lemster
,
stiv
,
stør
(
2
II)
Døme
vere stiv og
støl
i heile kroppen
;
vere
støl
etter ein lang tur
Artikkelside