Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

kverve 2

kverva

verb

Opphav

norrønt hverfa

Tyding og bruk

  1. svinge rundt, gå i ring eller boge
  2. kome av syne, bli borte
    Døme
    • kverve bort;
    • skipet kvarv i synsranda;
    • sommaren er kvorven
  3. minke inn, krympe

Faste uttrykk

  • kverve i hop
    bli mindre og mindre

kverve 3

kverva

verb

Opphav

norrønt hverfa

Tyding og bruk

  1. i eventyr: gøyme (2;
    føre, bere bort
    Døme
    • han kvervde kongsdottera
  2. kringgå, ringe inne

Faste uttrykk

  • kverve synet
    gjere at ein ikkje ser tinga som dei er;
    jamfør synkverve

kverve 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ring av vidje eller ståltråd til å stengje grind med

kverv 3

adjektiv

Opphav

norrønt hverfr

Tyding og bruk

  1. særleg om båt: som går skeivt eller dreiar til eine sida
  2. som lett forsvinn;
    udryg
  3. snar, snøgg

kverven

adjektiv

Opphav

av kverve (2

Tyding og bruk

  1. som snart kverv;
  2. snar, snøgg

veikne

veikna

verb

Tyding og bruk

bli veik, maktlaus;
miste krafta si
Døme
  • veikne i føtene

Faste uttrykk

  • veikne av
    trøytne;
    om lyd: kverve

svinne

svinna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bli borte;
Døme
  • det siste lysglimtet svann;
  • alt håp er svunne
  • brukt som adjektiv:
    • dei fann spor frå ei svunnen tid;
    • svunne kulturar

Faste uttrykk

  • svinne hen/bort
    gradvis bli borte;
    bli mindre;
    minke (1)
    • kornet tørkar og svinn hen;
    • kreftene svann sakte bort
  • svinne inn
    bli mindre;
    skrumpe inn
    • bestemora svann inn

forgå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for

Tyding og bruk

  1. gå til grunne;
    bli til inkjes;
    ta slutt, kverve, døy
    Døme
    • himmel og jord skal forgå;
    • eg forgår av latter
  2. få makta over;
    plage hardt
    Døme
    • sorga forgjekk han

Faste uttrykk

  • forgå seg
    gjere noko som er moralsk eller juridisk gale;
    misfare seg;
    synde
    • forgå seg mot regelverket;
    • ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny

døy

verb

Opphav

norrønt deyja; samanheng med daud

Tyding og bruk

  1. slutte å leve (2, 1)
    Døme
    • døy av hjarteinfarkt;
    • døy ein naturleg død;
    • døy frå familien;
    • ho døydde i går;
    • han døydde ung;
    • blomstrane har døydd i tørken;
    • halde på å døy av redsle
  2. slutte å vere til;
    ta slutt;
    Døme
    • ætta døyr ut;
    • lyden døydde bort;
    • minnet om han skal aldri døy

Faste uttrykk

  • ikkje døy i synda
    ikkje sleppe utan straff
    • eg let deg ikkje døy i synda!

øydast

verb

Opphav

jamfør øyde (3

Tyding og bruk

bli aud eller snau (for noko);
bli slutt på;
minke, kverve, kome bort
Døme
  • jorda øydest ut;
  • skogen øydest