Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
103 treff
Nynorskordboka
103
oppslagsord
kven
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kvenir
Tyding og bruk
person som ættar frå finske innvandrarar til Nord-Noreg på 1700- og 1800-talet
;
norskfinne
;
jamfør
kvensk
(
1
I)
Døme
kvenane har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg
Artikkelside
kven
2
II
pronomen
Vis bøying
Opphav
norrønt
hverr
,
akkusativ
eintal
m
hvern
;
jamfør
kva
Tyding og bruk
særleg
om personar:
brukt som
substantivisk
spørjeord i direkte spørsmål:
Døme
kven er det?
kven har gjort det?
kven såg du?
kven skal du til?
kven sitt hus er det?
kven (var det) som kom?
brukt som
substantivisk
spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
Døme
ho visste kven syndaren var
brukt som ubunde relativord:
Døme
spør kven du vil
;
kurset er for kven som helst
–
for alle
Artikkelside
spørjepronomen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pronomenet
‘kven’ eller ‘kva’, brukt til å innleie spørsmål eller indirekte spørjesetningar, og som viser til nokon eller noko det blir spurt etter
Artikkelside
stake
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med sisteleddet i
norrønt
lýsistaki
;
opphavleg
‘noko stivt og fast’
Tyding og bruk
lang, rett stong brukt til merke, reiskap
og liknande
;
staur
(1)
Døme
merkje ein veg med stakar
;
skuve ut båten med ein stake
stang brukt som
sjømerke
Døme
innseglinga var merkt med stakar
lysestake
Døme
setje lyset i staken
lang, mager person
Døme
kven er den staken der?
Artikkelside
spørjeord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
innleiingsord i ei
spørjesetning
, særleg spørjande pronomen og adverb
Døme
'kven', 'kva' og kvar' er spørjeord
Artikkelside
tanke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
danke
;
samanheng
med
takk
(
1
I)
og
tykkje
Tyding og bruk
det å tenkje på noko
;
tankeverksemd
Døme
vere klar i tanken
;
kome i djupe tankar
;
ha noko i tankane
;
tankane gjekk i alle retningar
det ein tenkjer
;
førestilling i medvitet
Døme
berre ha éin tanke i hovudet
;
ein edel tanke
;
eg kan ikkje halde ut den tanken
;
tanken slo ned i han
;
leike med tanken
måte å tenkje om noko på
;
syn
(8)
,
oppfatning
(2)
,
formeining
Døme
tenkje gamle tankar
;
tanken har slått meg
;
kven har sett dei på den tanken?
ha høge tankar om seg sjølv
evne til tenking
;
forstand
,
intelligens
,
vit
Døme
den menneskelege tanken
;
late tanken vere fri
;
ein tankens mann
plan
(
1
I)
,
meining
,
avgjerd
,
føremål
Døme
jau, det er tanken
;
det var tanken å kome
;
tanken bak vedtaket
medfølande
tanke
(
1
I
, 3)
;
omsorg
,
omsyn
,
omtanke
(2)
Døme
ho har slik tanke for dei sjuke
;
sende ein tanke til dei fattige
lita mengd av noko
;
smak
(3)
Døme
ein tanke sukker i teen
;
flytte bordet ein tanke lenger til høgre
Faste uttrykk
ein tanke
lite grann
;
ein smule
ein tanke sukker i teen
;
flytte bordet ein tanke lenger til høgre
falle i tankar
vere åndsfråverande
få ut av tankane
slutte å tenkje på
ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
med tanke på
av eller med omsyn til
;
når det gjeld
Artikkelside
vende seg til
Tyding og bruk
rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
;
Sjå:
vende
Døme
eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
Artikkelside
vende
3
III
venda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
venda
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp
;
snu
(
2
II
, 1)
,
dreie
(1)
Døme
plogen vender grastorva
;
vende nasen heimover
;
vende blikket nedover
;
dei vende ansikta mot kvarandre
;
vende på hovudet
ta ei anna lei
;
snu
(
2
II
, 2)
Døme
vende kursen nordover
;
vende og gå tilbake
;
det gjeld å vende i tide
peike i ei viss retning
Døme
rommet vender ut mot hagen
;
vende handflatene oppover
;
vende våpenet mot noko
;
stolane stod vende mot scena
forflytte seg
;
reise
(
3
III
, 1)
,
dra
(17)
,
kome
(
2
II
, 2)
Døme
skal vi vende heimover snart?
han vender tilbake i neste veke
;
trekkfuglane vender sørover om hausten
få til å endre seg
;
snu til det betre
Døme
vende ei negativ utvikling
;
vende kampen til siger
sikte inn
;
rette
(
2
II
, 3)
Døme
vende merksemda mot det største problemet
;
vende tankane mot noko anna
avhende, byte bort, selje
Døme
vende noko i pengar
Faste uttrykk
snu/vri og vende på
undersøkje
eller
diskutere frå mange synsvinklar
;
saumfare
pappa skal alltid snu og vende på det eg seier
;
det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
vende heim
kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
eldstedottera vender heim etter sommaren
vende inn
i matlaging: blande varsamt inn
vende om
endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
båten vende om grunna dårleg vêr
;
vegen er no stengt, og bilane må vende om
forandre framgangsmåte eller meining
forsøkje å få skeptikarane til å vende om
;
prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
vende seg bort
snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
vende seg bort frå fjernsynet
;
ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
få eit meir distansert forhold til
;
trekkje seg unna
han har vendt seg bort frå familien sin
vende seg mot
gjere til ein motstandar eller fiende
;
ta kampen mot
vende seg mot sine eigne
;
eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden
;
artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
vende seg til
rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
vende tilbake
kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
det er godt å vende tilbake til heimlandet
;
etter reisa vende ho tilbake til heimbygda
;
gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
vende tilbake til kvardagen
;
eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar
Artikkelside
fanden
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
frisisk
fannen
‘freistar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
Døme
han fryta verken Gud eller Fanden
brukt i
banning
;
faen
(
1
I
, 1)
,
fan
(
2
II)
Døme
fanden ta dykk!
sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!
Faste uttrykk
dra fanden i vald
fare langt bort
fanden er laus
alt går gale
fanden og hans oldemor
alle vonde krefter
fanden veit
kven veit
;
det er uvisst
fanden veit kor han er blitt av
før fanden har fått sko på
svært tidleg på dagen
gje fanden veslefingeren
gje litt etter
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
som fanden les Bibelen
på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
fjándinn
Tyding og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkande i spørsmål
Døme
kva faen skulle eg gjere?
kven faen er du?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Døme
faen steike!
faen ta deg!
no må han faen ta meg gje seg
brukt i uttrykk som skildrar ein person
Døme
ein fattig
faen
;
ein sleip
faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
eg veit da faen
(opphavleg
det veit da faen
‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
faen meg
brukt til å forsterke ei utsegn
det skal vi faen meg bli to om
for faen
brukt for å forsterke ei utsegn
du kunne vel for faen ha reist deg
full av faen
vondskapsfull
gje faen
ikkje bry seg
ho lærte meg å gje faen
gje faen i
vere likegyldig til
;
ikkje bry seg om
gje faen med feitt på
vere fullstendig likegyldig til
gå ein faen i
få lyst på å gjere noko gale
det gjekk ein faen i han
ikkje faen
slett ikkje
;
neimen
ikkje faen om eg skal gjere det
som faen
med stor kraft
;
intenst
tøff som faen
;
det hastar som faen
;
vere skuldig som berre faen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100