Avansert søk

195 treff

Nynorskordboka 195 oppslagsord

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring

standpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. oppfatning eller meining (2) om eit særskild tema, spørsmål eller liknande;
    Døme
    • ta standpunkt til noko;
    • kva standspunkt har statsministeren til denne saka?
    • ho endrar aldri standpunktet sitt
  2. nivå av kunnskap til ein person på eit gjeve tidspunkt;
    Døme
    • eleven fekk fire i standpunkt

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; opphavleg ‘kunnskap om ruta’

Tyding og bruk

  1. evne eller dugleik ein har fått gjennom øving;
    røynsle, øving;
    jamfør rutinert
    Døme
    • ho har mange års rutine med slike operasjonar;
    • laget manglar rutine
  2. fast måte å gjere noko på;
    plan ein følgjer regelmessig eller i bestemte situasjonar
    Døme
    • vi har ein fast rutine, han lagar middag og eg dekkjer bordet;
    • avdelinga har faste rutinar ved nytilsetjingar;
    • rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
  3. mekanisk, automatisert handling eller framferd;
    Døme
    • ekteskapet har vorte rein rutine;
    • å setje på kaffien om morgonen var ein rutine
  4. i IT: samling instruksar i eit datamaskinprogram

skryte

skryta

verb

Opphav

av lågtysk schruten ‘snorke, puste’

Tyding og bruk

  1. framheve eller rose, særleg på ein overdriven måte;
    Døme
    • skryte av rikdomen sin;
    • ho skryter av kollegaene sine;
    • han skrytte for å erte henne
    • brukt som adjektiv:
      • skrytande avisoppslag
  2. om esel: lage ein høg, skrikande lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (nokon) sterkt (og ufortent)
    • han skrytte opp seg sjølv
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • fiskekakene vart skrytte opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noko fordelaktig om seg sjølv
    • dei skryter på seg ein kunnskap dei umogleg kan ha

sjølvlært

adjektiv

Tyding og bruk

som har skaffa seg kunnskap eller utdanning på eiga hand
Døme
  • Ivar Aasen var ein sjølvlært mann

kunnskapens tre

Tyding og bruk

Sjå: kunnskap
  1. treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
  2. kunnskap, lærdom

kvalifisert

adjektiv

Opphav

av kvalifisere

Tyding og bruk

  1. som har dei naudsynlege føresetnadene og eigenskapane;
    skikka, eigna
    Døme
    • kvalifiserte søkjarar;
    • kvalifisert arbeidskraft;
    • ho er godt kvalifisert
  2. som byggjer på kunnskap eller erfaring
    Døme
    • ein kvalifisert hypotese;
    • dette er kvalifisert gjetting frå mi side

Faste uttrykk

vitende

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt vitend ‘medvit, kunnskap’; av vite

Tyding og bruk

det at ein veit eller har kjennskap til noko
Døme
  • gjere noko med vitende og vilje;
  • handle mot betre vitende

Faste uttrykk

  • med mitt vitende
    så langt eg veit

utdanne

utdanna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter tysk ausbilden

Tyding og bruk

gje (yrkes)kunnskap, lære opp, undervise
Døme
  • skulen utdannar teknikarar;
  • utdanne seg til frisør;
  • ho er (fullt) utdanna lækjar

trudom

substantiv hankjønn

Opphav

av tru (1 og tru (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde fast ved trudomen;
    • framande trudomar
  2. vedteken sanning om noko ein ikkje har objektiv kunnskap om

Faste uttrykk

  • i trudom
    som ikkje er tenkt å gjerast vidare kjend;
    i trumål
    • seie noko i trudom