Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 174 oppslagsord

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • i overført tyding: kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring

kunnskapstørste, kunnskapstorste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk trong til å skaffe seg kunnskap (1)

bringe 3

bringa

verb

Opphav

av lågtysk bringen

Tyding og bruk

  1. bere med seg;
    ha med seg
    Døme
    • bringe varer;
    • dei bringar med seg gåver
  2. la nokon få tilgjenge til;
    leggje fram
    Døme
    • bringe fram ny kunnskap;
    • bringe bodskapen ut;
    • klagene er bringa inn til styremaktene
  3. få i ei viss stode
    Døme
    • bringe i ulykka;
    • bringe på fote;
    • bringe folk i tryggleik;
    • tiltaka bringa inflasjonen ned
  4. vere årsak til;
    føre med seg;
    Døme
    • bringe lykke

opplyse

opplysa

verb

Opphav

av opp og lyse (4

Tyding og bruk

  1. gje lys;
    lyse opp
    Døme
    • heile korridoren vart opplyst;
    • gatene blir opplyste om kvelden
  2. gje informasjon;
    gjere greie for, melde, informere, fortelje
    Døme
    • politiet opplyste på møtet at saka er avslutta;
    • opplyse om rutinane;
    • foreldra er allereie opplyste om hendinga
    • brukt som adjektiv:
      • eit opplysande føredrag
  3. gje kunnskap, gjere forståeleg;
    forklare, klarleggje, openberre
    Døme
    • opplyse folket;
    • eg vil både opplyse og underhalde med denne førestillinga
  4. Døme
    • be Gud opplyse seg

oppnåing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å oppnå
Døme
  • krav om oppnåing av kunnskap

opplysning, opplysing 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje frå seg viktige opplysningar;
    • ei ganske unyttig opplysning
  2. det å gje kunnskap;
  3. lokale eller verksemd som gjev rettleiing eller informasjon
    Døme
    • ringje opplysninga

oppkome, oppkomme

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt uppkoma ‘det å kome opp eller fram’

Tyding og bruk

  1. underjordisk vassår som bryt fram i dagen;
    kjelde, olle (2
    Døme
    • drikkevatn frå ei oppkome
  2. i overført tyding: kjelde til kunnskap eller idear
    Døme
    • ho er ei oppkome av energi;
    • boka er ei oppkome av ville påfunn

proppe

proppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stappe (full);
    fylle (heilt opp)
    Døme
    • proppe seg med mat;
    • proppe i seg mat;
    • proppe kunnskap i ungane;
    • ho er proppa full av fordomar
  2. gjere tett;
    tette, stoppe
    Døme
    • proppe eit hol

rasjonalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som hevdar at fornuft og tenking er den grunnleggjande kjelda til kunnskap og erkjenning;
    til skilnad frå empirisme
  2. teologisk retning, særleg på 1700-talet, som prøvde å forklare religion rasjonelt

oversikt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Übersicht

Tyding og bruk

  1. kunnskap om alle sidene ved eit emne, ei sak eller eit spørsmål;
  2. kort framstilling av hovudinnhaldet av noko;