Avansert søk

177 treff

Nynorskordboka 177 oppslagsord

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cultura, av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. levevis og førestillingsverd for ei bestemt folkegruppe på eit bestemt tidspunkt;
    Døme
    • bli kjend med framande kulturar;
    • materiell kultur;
    • amerikansk kultur
  2. menneskeleg framferd som uttrykk for miljø, oppseding og utdanning;
    Døme
    • ein mann med kultur;
    • kunst og kultur er viktig for menneska;
    • motsetninga mellom kultur og natur
  3. haldningar, verdiar og normer som rår hos ei viss gruppe menneske eller i visse samanhengar
    Døme
    • eg møtte ein heit ny kultur i den nye bedriften;
    • dei er kjend for den utagerande kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vatn
    Døme
    • leggje land under kultur
  5. reindyrking av organismar eller populasjon av reindyrka organismar;
    væske bakteriar er dyrka i

Faste uttrykk

  • ha/vere kultur for
    ha eller vere aksept for
    • hos oss er det kultur for samarbeid;
    • vi har ein kultur for openheit

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

magasin

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå arabisk ‘lagerhus’

Tyding og bruk

  1. lagerbygning, lagringsrom
    Døme
    • på biblioteket står dei mest verdifulle bøkene i magasinet
  2. oppsamlar for til dømes vatn eller varme;
    Døme
    • regnsommaren fylte opp magasina til kraftverket
  3. rom til patroner på ymse handskytevåpen
  4. større butikk med mange avdelingar
  5. Døme
    • eit magasin for kyrkje og kultur
  6. fast radio- eller tv-program med eit visst emneområde

spansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld Spania og spanjolar
    Døme
    • det spanske flagget;
    • spansk kultur
  2. hoven, kry;
    verdig
    Døme
    • gå der så spansk som ein greve

Faste uttrykk

  • ein spansk ein
    handling som er litt på kanten;
    bløff
  • spansk fluge
  • spansk kappe
    gammal straffereiskap
  • spansk vegg
    lett (og flyttbar) vegg som ikkje når opp til taket
  • spanske ryttarar
    lett hinder som snøgt kan setjast opp til vegsperringar og liknande

kulturmjølk

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mjølk som er gjæra med ein kultur (5) av mjølkesyrebakteriar;
Døme
  • kavringar med kulturmjølk

vokstergrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. jord som vokstrar kan vekse i;
  2. i overført tyding: moglegskap for utvikling;
    Døme
    • gje språk og kultur vokstergrunn

vid 2

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Tyding og bruk

  1. med stor breidd og utstrekning
    Døme
    • ei vid slette;
    • vidt utsyn;
    • den store, vide verda;
    • vere kjend i vide krinsar;
    • bukselinninga er for vid
  2. som omfattar mykje
    Døme
    • i vid meining;
    • kultur er eit vidt omgrep;
    • ein vid definisjon
  3. brukt som adverb: langt
    Døme
    • reise vidt omkring;
    • gå for vidt med krava
  4. brukt som forsterkande adverb: særs
    Døme
    • på vidt forskjellige måtar

Faste uttrykk

  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • på vidt gap
    heilt open;
    vidopen
    • setje døra på vidt gap;
    • med kjeften på vidt gap

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram, skape, framstille
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fortkroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utviklakroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Døme
    • utvikle teorien sin i ei bok

rydning

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. stad ein ryddar eller har rydda for å dyrke jord, byggje eller liknande
    Døme
    • fleire rydningar er komne under kultur i år
  2. open (og rydda) flate i skog eller liknande
    Døme
    • dei kom til ei rydning i skogen;
    • dei tende bål i rydninga

Faste uttrykk

  • brøyte seg rydning
    setje seg sjølv i ein betre posisjon
    • bandet brøyta seg rydning på hitlistene

romansk

adjektiv

Opphav

latin romanus ‘romersk’

Tyding og bruk

som høyrer til, ættar frå, er særmerkt for folk eller land med kultur og språk frå Romarriket
Døme
  • romanske folk

Faste uttrykk

  • romansk stil
  • romanske språk
    språkgruppe som omfattar alle språk med opphav i latin