Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
363 treff
Nynorskordboka
363
oppslagsord
kraftig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
full av kraft
;
sterk
(1)
Døme
ein kraftig kar
;
ein kraftig motor
med stor styrke
;
hard
Døme
eit kraftig slag i hovudet
verknadsfull
Døme
setje ein kraftig stoppar for noko
styrkjande
;
næringsrik
Døme
god og kraftig mat
brukt som adverb:
ofseleg
,
høglydt
;
mykje
(
1
I)
Døme
protestere kraftig
;
prisane går kraftig opp
Artikkelside
snøfall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
snjófall
Tyding og bruk
nedbør av snø
;
snøvêr
Døme
det var eit kraftig snøfall i natt
Artikkelside
snyte
2
II
snyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snýta
;
samanheng
med
snute
(
2
II)
Tyding og bruk
reinske nasen for slim ved å blåse kraftig ut
Døme
snyte seg med lommetørkleet
lure til seg pengar eller gode
;
svindle
,
lure
(
1
I
, 5)
;
jamfør
snytt
(1)
Døme
snyte på skatten
;
gateseljaren snytte oss
;
eg kjenner meg snytt
;
Noreg vart snytt for sigeren
Faste uttrykk
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
Artikkelside
tertiær
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
tærtsiæˊr
Opphav
av
latin
tertiarius
;
jamfør
ters
(
1
I)
Tyding og bruk
som gjeld tredje stadium, gruppe, steg eller liknande
Døme
sysselsetjinga i den tertiære næringsgruppa auka kraftig
Artikkelside
svin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svín
;
samanheng
med
su
(
3
III)
Tyding og bruk
klauvdyr i
svinefamilien
med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
som etterledd i ord som
tamsvin
villsvin
vortesvin
husdyr av
svinefamilien
med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne
;
gris
(
1
I
, 1)
Døme
drive oppdrett av svin
kjøt av
svin
(2)
, nytta til mat
Døme
velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
Døme
han slo meg, det svinet
;
vere eit svin til å ta seg betalt
;
det svinet av ei ku er i åkeren att
Faste uttrykk
full som eit svin
svært
full
(3)
ha svin på skogen
ha misgjerningar å løyne
kaste perler for svin
gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
ettertrykkjeleg
,
ettertrykkeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
kraftig
,
grundig
Døme
dei hadde fleire ettertrykkjelege krav
brukt som adverb:
setje nokon
ettertrykkjeleg
på plass
;
slå ettertrykkjeleg fast
Artikkelside
robust
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
robur
‘styrke’
Tyding og bruk
som er sterk og toler mykje
;
kraftig
(1)
,
sterk
(2)
,
hardfør
(1)
Døme
eit robust barn
;
ein robust traktor
Artikkelside
stomn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stofn
;
samanheng
med
stuv
Tyding og bruk
kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner
;
stamme
(
1
I
, 1)
i
språkvitskap
: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort
;
stamme
(
1
I
, 5)
Artikkelside
stjernesmell
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
svensk
Tyding og bruk
hard, kraftig smell
i
overført tyding
: dundrande tap
;
nederlag
Døme
laget står i fare for å rykkje ned etter stjernesmellen
Artikkelside
1
2
3
…
37
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
37
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100