Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
52 treff
Nynorskordboka
52
oppslagsord
korkje
konjunksjon
Opphav
eigenleg
n
av
korgje
Tyding og bruk
ingen, inkje av to;
jamfør
anten
;
verken
(
2
II)
for å uttrykkje at ei nekting gjeld begge (alle) ledda
Døme
korkje fugl eller fisk
for å syne at ei nekting framanfor gjeld begge (alle) ledda som følgjer
Døme
dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
Artikkelside
korgje
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvárgi, hvár
(
t
)
ki
Tyding og bruk
ein eller eitt av to
Døme
eg såg etter begge, men fann ikkje korgje
ikkje nokon
;
ingen (av to)
Døme
for mykje og for lite er korgje godt
Artikkelside
korkje vått eller tørt
Tyding og bruk
korkje mat eller drikke
;
Sjå:
våt
Døme
dei vart ikkje serverte korkje vått eller tørt
Artikkelside
våt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vátr
;
samanheng
med
vatn
Tyding og bruk
som er gjennomtrengd av vatn eller anna væske
;
som inneheld mykje vatn eller anna væske
;
blaut
(1)
Døme
våte klede
;
hunden var våt i pelsen
;
vere våt til skinnet
;
ein våt klut
;
det våte håret klistra seg mot panna
;
graset var vått av dogg
;
vasse gjennom våte myrer
;
skoa var kliss våte
som er dekt av vatn eller væske
Døme
det var vått på bakken
;
hendene var våte av gjørme
;
auga hennar var våte
som har mykje nedbør
;
regnfull
Døme
ein våt sommar
;
eit vått klima
Faste uttrykk
det våte elementet
vatn, væske
;
sjø, hav
korkje vått eller tørt
korkje mat eller drikke
dei vart ikkje serverte korkje vått eller tørt
våt draum
erotisk draum som leier til seksuell opphissing eller sædavgang
i puberteten hadde han ofte våte draumar
stort ynske som med sannsyn ikkje blir stetta
ha ein våt draum om å vinne OL-gull
Artikkelside
vilje
2
II
vilja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vilja
Tyding og bruk
brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til
;
ynskje, ha hug til
Døme
ho veit ikkje kva ho vil
;
dei vil at eg skal kome
;
eg vil heim no
;
dei vil helst på hytta i ferien
;
gjer som du vil
;
no vil eg ikkje meir
brukt som adjektiv:
det var vilja verk
;
vilja drap
brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål
;
prøve på
Døme
kva vil du med dette?
eg vil deg ikkje vondt
;
kva vil de her?
det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
ha lyst til eller på
;
ha hug til, ynskje
Døme
eg korkje kan eller vil hjelpe deg
;
eg vil ha mat
;
alltid vilje vere best
;
vil du ha litt kaffi?
eg vil klare det sjølv
;
når vil du ha besøk?
dei vil hjelpe oss med flyttinga
brukt om framtid: kome til å
Døme
det vil snart syne seg
;
dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye
;
dei vil eingong angre det
;
ho vil klare seg heilt fint på eiga hand
;
det vil ikkje bli noko problem, trur eg
brukt om tenkte tilfelle:
Døme
det ville vere godt om han kom
;
kva ville du gjort?
var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det
;
kva ville folk tru om dei såg oss no?
berre han ville ringje tilbake snart!
få til
;
klare
(
3
III
, 1)
,
greie
(
3
III
, 2)
Døme
bilen ville ikkje rikke seg
;
klokka vil ikkje gå lenger
;
det vil seg ikkje for dei
brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
Døme
det vil helst gå godt
;
eg vil tru at du kjem
;
eg vil tippe at heimelaget vinn
Artikkelside
velnøgd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
nøgd
(
2
II)
Tyding og bruk
godt nøgd
;
fornøgd
Døme
vere korkje velnøgd eller misnøgd
Artikkelside
fisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fiskr
Tyding og bruk
virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
Døme
det var sju fiskar i garnet
;
haiane høyrer til fiskane
brukt i ikkje-teljeleg tyding:
få mykje fin fisk
;
fisken er ikkje på bit
matvare av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
kokt fisk
;
ha fisk til middag
kjøt
(1)
av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
auren er raud i fisken
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
Døme
ho er fisk
Faste uttrykk
falle i fisk
mislykkast
fast i fisken
spenstig, stø
bilen er stramt sett opp og fast i fisken
som ikkje gjev etter for press
han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
frisk som ein fisk
heilt frisk
kald fisk
hard og omsynslaus person
korkje fugl eller fisk
korkje det eine eller det andre
laus i fisken
veik, slapp
ta for god fisk
godta som godt nok
trivast som fisken i vatnet
vere i sitt rette element
;
ha det bra
Artikkelside
telegraf
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
tele-
og
-graf
Tyding og bruk
om eldre forhold: apparat til fjernoverføring av meldingar ved hjelp av signal gjennom kablar
Døme
trådlaus telegraf
;
det tikka inn meldingar på telegrafen
om eldre forhold: stad med utstyr for å sende og motta
telegram
(1)
;
telegrafstasjon
Døme
staden hadde korkje telegraf eller telefon
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
tredjeperson
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som står utanfor ei sak eller eit tilhøve mellom to personar
Døme
bruke ein nøytral tredjeperson som meklar
;
det var ein tredjeperson som varsla politiet
synsvinkel frå utsida av ein person eller ein karakter som inneber at pronomen i
tredjeperson
(3)
eller tilsvarande blir brukte
Døme
romanen blir fortalt i tredjeperson
;
snakke om seg sjølv i tredjeperson
grammatisk trekk som viser at bodskapen gjeld korkje avsendaren eller mottakaren
Døme
'ho' og 'dei' er tredjeperson
;
skrive noko i 3. person fleirtal
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100