Avansert søk

171 treff

Nynorskordboka 171 oppslagsord

konkurranse

substantiv hankjønn

Uttale

konkuranˊse eller  konkuranˊgse

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør konkurrere

Tyding og bruk

  1. tilskiping der ein etter visse reglar kjempar om å bli best, til dømes i idrett;
    Døme
    • deltakarane varma opp før konkurransen;
    • laget vann konkurransen;
    • stelle til leikar og konkurransar for barn
  2. situasjon der ein prøver å bli dominerande eller oppnå fordelar på ein marknad, i ein bransje eller liknande
    Døme
    • økonomisk konkurranse;
    • ho fekk stillinga i konkurranse med to andre søkjarar;
    • opne for konkurranse mellom ulike aktørar

Faste uttrykk

  • open konkurranse
    konkurranse om å få eit oppdrag eller oppnå ein fordel der alle interesserte kan vere med
    • det skal vere open konkurranse før fornying av avtalane
  • utanfor konkurranse
    som ikkje er påmeld i ein konkurranse
    • filmen vart vist utanfor konkurranse i Cannes

sisterunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: siste runde i konkurranse på bane eller liknande
Døme
  • setje rekord med ein sterk sisterunde

sisteplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plassering som den siste eller dårlegaste i ein konkurranse eller rangering;
Døme
  • ende på sisteplass

utkonkurrere

utkonkurrera

verb

Tyding og bruk

sigre i konkurranse med andre;
vinne over, slå ut
Døme
  • bilen utkonkurrerer kollektivtrafikken

utilbørleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje høver eller er rett;
urett, usømeleg, urimeleg
Døme
  • te seg utilbørleg mot nokon;
  • utilbørleg konkurranse
  • brukt som adverb:
    • ta utilbørleg høge prisar

sykkelritt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

konkurranse på sykkel;

sykkelløp, sykkellaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

konkurranse på sykkel;

utforrenn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

konkurranse i utfor
Døme
  • NM i utforrenn

utfordrar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person eller lag som møter tittelforsvarar i kamp
    Døme
    • meisteren i sjakk møter utfordraren;
    • utfordraren slo verdsmeisteren
  2. person, gruppe eller liknande som oppmodar til kamp eller konkurranse;
    Døme
    • den største politiske utfordraren til det regjerande partiet

parti

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, frå latin; samanheng med part

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    avgrensa område
    Døme
    • eit smalt parti på ein bakketopp;
    • eit vakkert parti langs den gamle postvegen
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Døme
    • musikkstykket har lyriske parti
  3. varemengd
    Døme
    • eit parti billige skjorter
  4. gruppe av personar med sams interesser eller gjeremål
    Døme
    • politisk parti
  5. omgang i spel
    Døme
    • eit parti sjakk
  6. Døme
    • gjere eit godt parti;
    • ho er eit godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
  • ta parti
    velje standpunkt;
    vere samd med ein av partane
    • han vart tvinga til å ta parti;
    • ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet;
    • dei tek parti med oss
  • vere på parti med
    ha felles interesser med;
    stø
    • ho er på parti med dei unge