Avansert søk

165 treff

Nynorskordboka 165 oppslagsord

konkurranse

substantiv hankjønn

Uttale

konkuranˊse eller  konkuranˊgse

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør konkurrere

Tyding og bruk

  1. tilskiping der ein etter visse reglar kjempar om å bli best, til dømes i idrett;
    Døme
    • deltakarane varma opp før konkurransen;
    • laget vann konkurransen;
    • stelle til leikar og konkurransar for barn
  2. situasjon der ein prøver å bli dominerande eller oppnå fordelar på ein marknad, i ein bransje eller liknande
    Døme
    • økonomisk konkurranse;
    • ho fekk stillinga i konkurranse med to andre søkjarar;
    • opne for konkurranse mellom ulike aktørar

Faste uttrykk

  • open konkurranse
    konkurranse om å få eit oppdrag eller oppnå ein fordel der alle interesserte kan vere med
    • det skal vere open konkurranse før fornying av avtalane
  • utanfor konkurranse
    som ikkje er påmeld i ein konkurranse
    • filmen vart vist utanfor konkurranse i Cannes

fri teknikk

Tyding og bruk

konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil;
Sjå: teknikk

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; frå gresk av tekhne ‘kunst, dugleik’

Tyding og bruk

  1. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, arbeidsmetode
    Døme
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk dugleik eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport eller liknande;
    handlag, dugleik, grep (4)
    Døme
    • lære ein ny teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil

sølvplass, sylvplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nest beste plass i ein konkurranse eller liknande;
jamfør sølvmedalje

skitrenar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trenar for skiløparar som driv med konkurranse

tapetsere sigerspallen

Tyding og bruk

ta dei tre første plassane i ein konkurranse;
Døme
  • nordmennene tapetserte sigerspallen

kome/vere på sigerspallen

Tyding og bruk

vinne medalje i ein konkurranse;
Døme
  • alpinisten er på sigerspallen;
  • eg satsar på å kome på sigerspallen

sigersæl

adjektiv

Opphav

norrønt sigrsæll

Tyding og bruk

som (ofte) vinn i strid, konkurranse eller liknande;

sigerspall

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør pall

Tyding og bruk

lita trapp eller oppbygning der dei (tre) beste i ein konkurranse står under medalje- og premieutdeling
Døme
  • vinnaren gjekk opp på sigerspallen

Faste uttrykk

  • kome/vere på sigerspallen
    vinne medalje i ein konkurranse
    • alpinisten er på sigerspallen;
    • eg satsar på å kome på sigerspallen
  • tapetsere sigerspallen
    ta dei tre første plassane i ein konkurranse
    • nordmennene tapetserte sigerspallen
  • vere øverst på sigerspallen
    vinne;
    vere den beste i noko

sigerherre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som vinn ein kamp, ein konkurranse, eit val eller liknande
Døme
  • gå ut av kampen som sigerherre