Avansert søk

36 treff

Nynorskordboka 36 oppslagsord

kongeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er knytt til eit kongehus
    Døme
    • kongeleg familie;
    • det kongelege slottet;
    • eit utval oppretta ved kongeleg resolusjon
  2. brukt som substantiv: person som er medlem av eit kongehus
    Døme
    • ho fekk eit møte med dei kongelege
  3. som høver for ein konge;
    mektig
    Døme
    • eit kongeleg utsyn;
    • kongeleg mottaking
    • brukt som adverb
      • more seg kongeleg

kongebrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: brev frå eit kongeleg kanselli
  2. før 1973: løyve til ekteskap utan lysing (1, 2)

reskript

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av rescribere ‘skrive attende’

Tyding og bruk

i Danmark-Noreg: skriftleg påbod frå kongen til ein eller fleire bestemte personar eller myndigheiter;
til skilnad frå forordning (2)
Døme
  • eit kongeleg reskript til fogden

forordning

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; av ordne

Tyding og bruk

  1. lovbod frå ei myndingheit
    Døme
    • ei forordning frå keisaren
  2. i Danmark-Norge 1537–1814: allminneleg lov gjeven av kongen til heile folket;
    til skilnad frå reskript
    Døme
    • kongeleg forordning
  3. i EU-rett: juridisk dokument som gjeld som ei lov i dei einskilde landa utan å vere vedteken der
    Døme
    • ei forordning for EU;
    • forordninga om handel som kryssar grensene

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral

rojal

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, høyrer til eller er knytt til eit kongehus;

rojalisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av royal ‘kongeleg’

Tyding og bruk

det å vere tilhengjar av monarkiet;
truskap til kongedømet

more 1

mora

verb

Opphav

av moro (1

Tyding og bruk

vekkje lystig stemning hos;
muntre, glede
Døme
  • filmen såg ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    1. oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
      • more seg over noko;
      • more seg godt;
      • more seg kongeleg;
      • gå ut på byen og more seg
    2. halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
      • more seg med noko

hus

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hús

Tyding og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
    Døme
    • byggje hus;
    • ha både hus og hytte;
    • eit hus med tre etasjar;
    • setje opp nye hus på garden
  2. Døme
    • ha hus og heim;
    • vere herre i eige hus;
    • kona i huset;
    • stelle i huset
  3. personar som bur i eit hus;
    husstand, huslyd, familie
    Døme
    • vekkje heile huset;
    • ein ven av huset
  4. kongeleg eller adeleg familie eller slekt
    Døme
    • huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
  9. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
  10. i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel;
    kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    3. beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • halde ope hus
    ta imot gjester utan særskild innbeding
  • hus under kvar busk
    tilhaldsstad kor som helst
  • i hus
    under tak;
    innandørs
    • få avlinga i hus;
    • kome i hus før uvêret bryt laus
  • ikkje til å vere i hus med
    umogleg å bu saman med
  • på huset
    1. på arbeidsplassen;
      internt
      • vi jobbar med idéutvikling her på huset
    2. som blir betalt av ein restaurant eller liknande
      • denne ølflaska er på huset

honnør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin honor ‘ære’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det skal du ha honnør for
  2. militær helsing, særleg retta mot overodna eller kongeleg person
    Døme
    • bli gravlagd med militær honnør
  3. Døme
    • to vaksne, to barn og ein honnør, takk!
  4. i bridge: kvart av dei fem høgaste korta i kvar farge

Faste uttrykk

  • gjere honnør
    om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
    om einskildperson: føre handa til lua