Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

komplett

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin; jamfør komplement

Tyding og bruk

  1. som ikkje manglar ein einaste del;
    fulltalig, fullstendig
    Døme
    • ei komplett samling;
    • eit komplett oversyn over reglane
  2. i full utstrekning;
    i høgaste grad;
    Døme
    • komplett idioti;
    • ein komplett skandale
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, heilt
    Døme
    • komplett likegyldig;
    • det er komplett umogleg å skjøne dette

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

  1. som har maksimalt innhald;
    fylt (til randa)
    Døme
    • duken er full av flekker;
    • ho er full av idear;
    • glaset er fullt av vatn;
    • beina er fulle i myggstikk
  2. fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
    Døme
    • fullt namn;
    • betale full pris;
    • ein modell i full storleik;
    • eg har full kontroll!
    • dei var alt i full gang, då eg kom;
    • gje full gass;
    • den heile og fulle sanninga;
    • huset står i full loge
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på;
      • det er heilt og fullt mi skyld;
      • ho er ikkje fullt så stor;
      • det er hardt, men like fullt moro
  3. Døme
    • drikke seg full;
    • skjenkje nokon full;
    • vere drita full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • for fulle mugger
    av all si kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • produsere for fulle mugger
  • for fullt
    med alt ein har;
    med toppfart
    • ho arbeider no for fullt med saka;
    • produksjonen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikeleg av
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det monar
    • statistikken viser detaljane til fulle;
    • forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive

årgang

substantiv hankjønn

Opphav

truleg etter tysk; jamfør norrønt árgangr ‘år, åring’

Tyding og bruk

  1. det ei viss vare som er laga i løpet av eit år
    Døme
    • vin av årgangen 1960;
    • han kjøpte ein bil av nyaste årgang
  2. del av ein publikasjon (avis, tidsskrift eller liknande) som kjem ut eitt og same året
    Døme
    • han hadde siste årgangen av tidsskriftet komplett
  3. Døme
    • ein lærar av noko yngre årgang

ufullkomen, ufullkommen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er komplett (2);
    ufullstendig, mangelfull
    Døme
    • ufullkomne arkiv
  2. som ikkje er fullkomen (2);
    med visse lyte
    Døme
    • mennesket er ufullkome

fullkomen, fullkommen

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt fullkominn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fullkomen ro
    • brukt som adverb
      • planen var fullkome mislykka
  2. som ikkje kan bli betre;
    utan lyte
    Døme
    • maskinen er teknisk fullkomen;
    • ingen er fullkomen
  3. komen til endes
    Døme
    • tida er fullkomen

amatør

substantiv hankjønn

Uttale

amatøˊr

Opphav

gjennom fransk; frå latin amator ‘elskar’, av amare ‘elske’

Tyding og bruk

  1. person som driv med vitskap, kunst, idrett eller liknande av interesse, og utan å ha det som leveveg; motsett proff (2;
    sjølvlært person
    Døme
    • skilnaden på ein profesjonell og ein amatør;
    • ein glad og veldig entusiastisk amatør;
    • utøvaren heldt berre på som amatør
  2. urøynd eller evnefattig person;
    Døme
    • føle seg som ein komplett amatør;
    • for ein amatør!
    • ho er ingen amatør

pære 2

adjektiv

Opphav

truleg omdanna av pur

Tyding og bruk

fullstendig, komplett
Døme
  • pære tøv
  • brukt som adverb:
    • pære dansk;
    • pære full

komplettere

komplettera

verb

Opphav

jamfør komplement

Tyding og bruk

gjere komplett (1);
gjere fullstendig;
Døme
  • komplettere kvarandre;
  • komplettere kunnskapane sine

forvriding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forvri (1) eller vere forvridd
    Døme
    • skadar som kjem av forvridingar, er vanlege
  2. det å forvri (2);
    det å framstille eller gje att falskt eller skeivt
    Døme
    • ei komplett forvriding av sanninga

fullstendig

adjektiv

Opphav

frå tysk; etterleddet samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje manglar noko;
    Døme
    • oppgje fullstendig adresse;
    • fullstendig siger;
    • fullstendig skort på tillit
  2. brukt som adverb: fullt og heilt, aldeles
    Døme
    • øydeleggje noko fullstendig;
    • det er fullstendig tåpeleg!