Avansert søk

98 treff

Nynorskordboka 98 oppslagsord

kommune

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin communia, av communis ‘sams’

Tyding og bruk

  1. område som er ei eiga politisk og administrativ eining, og som høyrer inn under staten, men har eit visst sjølvstyre
    Døme
    • Bodø kommune;
    • landet er delt inn i kommunar;
    • kva kommune bur du i?
  2. administrasjon eller styringsorgan i ein kommune (1)
    Døme
    • skrive til kommunen;
    • skulde på kommunen;
    • vere tilsett i kommunen

utkantkommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kommune som ligg eit stykke frå eit sentralt strøk eller bysentrum

utbyggingsplan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. plan for utbygging av bustadhus, næringsverksemd, infrastruktur og liknande
    Døme
    • utbyggingsplan for jernbane
  2. offentleg plan for arealbruk og utforming av bygningar i ein liten del av ein kommune;
    Døme
    • utbyggingsplanane for eldreheimen er godkjende

utbyggingskommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kommune med særleg sterk utbygging av næringslivet, ofte med særskild offentleg stønad

skatte

skatta

verb

Opphav

norrønt skatta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • visse næringar kan skattast for hardt
  2. betale skatt (1)
    Døme
    • skatte til stat og kommune
  3. akte, setje pris på
    Døme
    • dei skattar fotball
    • brukt som adjektiv:
      • ein skatta medarbeidar

sovekommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kommune der (svært) mange av innbyggjarane har arbeidet sitt i ein grannekommun
Døme
  • sovekommunane kring Oslo

sosialkontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kontor som hadde ansvar for sosialhjelpa i ein kommune;
jamfør Nav-kontor

tilgodesett

adjektiv

Tyding og bruk

som er teken omsyn til;
som er ivareteken
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein tilgodesett kommune;
    • dei tilgodesette kommunane
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • kommunen vart tilgodesett;
    • kommunane vart tilgodesett

økonomi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, frå gresk ‘hushald’; av øko- (1 og -nomi

Tyding og bruk

  1. økonomisk tilstand i stat, kommune, bedrift eller hushaldning;
    finansiell stilling
    Døme
    • ha god økonomi;
    • økonomien i kommunen var særs dårleg
  2. vitskap som handlar om studiet av finansielle eller økonomiske forhold i forretningslivet, i det offentlege livet eller liknande;
  3. økonomisk system eller måte som produksjon og omsetnad går føre seg på

Faste uttrykk

  • lineær økonomi
    økonomisk system som inneber at produkt blir brukt ei kort tid og så kasta
  • sirkulær økonomi
    økonomisk system som inneber at materiale og produkt blir gjenbrukt

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpenvæpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren