Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

klasse 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin classis ‘mannskapsstyrke’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, eigenskapar eller omgrep som har eitt eller fleire sams kjennemerke
    Døme
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av individ eller organismar som har eitt eller fleire sams kjennemerke; jamfør rekkje (1, 2) og orden (4)
    Døme
    • mosane deler vi inn i klassene levermosar og bladmosar
  3. gruppe menneske som høyrer saman ut frå økonomiske tilhøve, yrke, levevis og status;
    sosial gruppe
  4. gruppe av elevar på same undervisningssteg
    Døme
    • gå i første klasse;
    • ei vanskeleg klasse
  5. gruppe som nokon eller noko blir plassert i etter alder, kjønn, tame, vekt, storleik, pris, kvalitet og liknande
    Døme
    • av første klasse;
    • setje i klasse med;
    • stille i klasse med;
    • vere i ei klasse for seg
  6. i grammatikk: gruppe av ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert

hogstklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kvar av dei fem klassene skog blir delt inn i etter kva utviklingstrinn han er på

kaste 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå portugisisk ‘ublanda rase’; av latin castus ‘rein’

Tyding og bruk

  1. særleg om indiske forhold: kvar av dei arvelege og skarpt avgrensa sosiale klassene (1
  2. i overført tyding: avgrensa stand eller gruppe
    Døme
    • det er stor skepsis til den politiske kasten

grendeskule, grendeskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skule for ei grend, ofte berre dei yngste klassene og stundom kombinert med førskule;
til skilnad frå sentralskule

storskole, storskule

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. før: nemning på dei siste fire klassene i folkeskulen
  2. no: nemning på dei tre (eller fire) siste åra av barnesteget i grunnskulen

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av socius ‘felage, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i samfunn, i lag med andre
    Døme
    • ha, vere ein sosial natur
  2. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar;
    • sosial hjelpsosialhjelp;
    • sosial kunstkunst med emne frå livet i dei lågare sosiale klassene

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader, særleg om kooperativ bustadbygging
  • sosialt arbeid
    arbeid, hjelpetiltak for personar, grupper med sosiale og økonomiske vanskar

skatteklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kvar av dei klassene som dei skattepliktige kan delast i etter forsytingsbøra

ryggradsdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyrerekkje som i regelen blir delt i dei seks klassene rundmunnar, fiskar, padder, krypdyr, fuglar og pattedyr;
Vertebrata

establishment

substantiv inkjekjønn

Uttale

estæbˊlisjment

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

nemning for dei institusjonane, klassene og kreftene som står for autoritet, tradisjon og status quo i eit samfunn
Døme
  • mange meiner avstanden mellom det politiske establishementet og folk flest er altfor stor