Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kløne 2

kløna

verb

Opphav

av klo , opphavleg ‘slå klørne i’

Tyding og bruk

vere eller arbeide klossete;

klatre (, 2), klusse (2)

Døme

kløne det til for seg;
kløne med syarbeidet

kløne 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klossete person;

klure (2), tufs (, 2)

Døme

vere ei kløne på kjøkenet

fåme 1

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

(halv)tomsing;
tåpe
kløne (1, treneve

amatør

substantiv hankjønn

Uttale

amatøˊr

Opphav

gjennom fransk; frå latin amator ‘elskar’, av amare ‘elske’

Tyding og bruk

person som driv med vitskap, kunst, idrett eller liknande av interesse, og utan å ha det som leveveg; motsett proff (2;
sjølvlært person
Døme
- skilnaden på ein profesjonell og ein amatør;
- ein glad og veldig entusiastisk amatør;
- utøvaren heldt berre på som amatør
urøynd eller evnefattig person;
kløne (1
Døme
- føle seg som ein komplett amatør;
- for ein amatør!
- ho er ingen amatør

kalv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kalfr

Tyding og bruk

unge av storfe og visse andre drøvtyggjarar
Døme
- kjøpe ein kalv;
- flytte kyr og kalvar til eit anna beite;
- hjortekolla og kalven
- - gjøkalv
  - elgkalv
kalvekjøt
Døme
- ha kalv til middag
om folk: dumming, kløne (1
Døme
- ein kalv til å ro
stykke av bre som har kalva (2
opning til eller del av teine og ruse;
buk (3) i not
mjuk ved nærmast mergen i trestamme;
rivne kring eller i årring
tynn line som kjerne i tau

fommel 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klossete person;

kløne (, treneve

Døme

bli ein fommel på sine eldre dagar

klossmajor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klossete person;

kloss (, 2), kløne (

Døme

ein ubrukeleg klossmajor