Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
38 treff
Nynorskordboka
38
oppslagsord
keisam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
kei
(
2
II)
og
-sam
Tyding og bruk
einsformig
,
langtekkjeleg
,
trøyttande
,
langsam
(2)
Døme
ein keisam film
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av væte
;
motsett
blaut
(1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Døme
klesvasken er
tørr
;
vere
tørr
på føtene
;
skifte på seg tørre klede
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt i skogen i sommar
;
bekken er
tørr
;
tørre
kaker
;
ha ein god og
tørr
kjellar
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
;
kome på tørt land
om vêr og klima: utan nedbør
Døme
ein tørr sommar
;
juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
tørre og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
vere tørr i halsen
;
tørr hoste
som har tørka inn
Døme
tørt brød
;
tørr ved
;
ei tørr gran
om vin: som inneheld lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
som ikkje drikk alkohol
;
jamfør
tørrlagd
Døme
ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
ete maten tørr
brukt som substantiv:
ete tørt
kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
Døme
tørre sanninga
;
dette er dei tørre fakta
;
sagt med
tørre
ord
;
eit tørt svar
;
tørr humor
brukt som adverb:
svare tørt
keisam, uinteressant, uttrykkslaus
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei tørr framstilling
;
ein
tørr
førelesar
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde krutet tørt
vere budd på kamp
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
Artikkelside
trøytt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þreyttr
;
eigenleg
perfektum partisipp
av
trøyte
(
3
III)
Tyding og bruk
sliten
,
utmødd
Døme
bli
trøytt
av
el.
etter turen
;
trøytt
i føtene
søvnig
Døme
bli
trøytt
etter middagen
;
di meir ein søv, di
trøyttare
blir ein
lei
(
3
III)
,
kei
(
2
II)
Døme
livs
trøytt
;
skule
trøytt
;
vere
trøytt
av livet
keisam
,
uinteressant
,
trøyttande
Døme
trøytt
arbeid, stemning, fest
;
ein
trøytt
type
Faste uttrykk
gå trøytt
bli lei
;
miste interessa
dei gjekk trøytte av kvarandre
Artikkelside
fram
adverb
Opphav
norrønt
fram
(
m
) av adjektivet
framr
‘god, gjæv’
;
jamfør
fremre
og
fremst
Tyding og bruk
i den leia ein ser
eller
fer
;
framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
Døme
fare fram
;
ture fram
;
kome seg fram i verda
;
sjå noko fram for seg
;
prøve seg fram
;
gå fram til husa
utover i tida
;
vidare, lenger
Døme
fram gjennom tidene
;
lenger fram på våren
;
fram mot jul
;
når det lid fram i veka
til endes, til målet
Døme
det er langt fram enno
;
nå fram
;
kome fram
;
kjempe fram ei sak
;
hjelpe nokon fram i livet
;
bere fram eit foster
;
avle fram paprika
til syne, ut i dagen, ut, til stades
Døme
bryte fram
;
gro fram
;
piple fram
;
finne fram noko frå skapet
;
by fram mat
;
stige fram
;
vise seg fram
;
lokke fram noko eller nokon
;
leggje fram ei sak
;
seie fram ei helsing
;
stotre fram eit ord
;
tydinga går fram av samanhengen
;
sanninga skal fram
framme
Døme
lenger fram i kupeen
Faste uttrykk
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
beint fram
nett som det er framstilt
stave eit ord beint fram
;
ei keisam historie om ein les ho beint fram
ikkje vanskeleg
;
problemfri
;
lett
(2)
;
beintfram
(2)
vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
utan atterhald
;
med reine ord
;
beintfram
(3)
seie si meining beint fram
rett og slett
;
verkeleg
(5)
,
sanneleg
dette er beint fram trist
;
ho er beint fram ikkje til å stogge
;
eg tykkjer beint fram at …
fram og tilbake
i rørsle mellom to punkt
;
att og fram
(1)
fram og tilbake i tid
;
bilane køyrer fram og tilbake
for og imot
eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
få/ha fram
gjere kjent
;
understreke
få fram kva ein meiner
;
ho vil ha fram alle sider ved saka
halde fram
gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
hevde
(
1
I
, 2)
han heldt fram at han hadde vunne saka
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
stå fram
vise seg, tre fram
han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside
bein
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
beinn
Tyding og bruk
ikkje bogen
;
rak
(
2
II
, 2)
,
rett
(
3
III
, 1)
Døme
stonga er bein
;
ein bein og fin molo
;
sikte etter om det er beint
brukt som
adverb
greina står beint ut frå stomnen
;
sjå nokon beint inn i auga
brukt som
adverb
, om ytring: som går like på saka
Døme
seie beint nei
reint,
plent
Døme
ho skapte seg beint galen
lett
(2)
,
grei
(1)
,
endefram
(2)
Døme
det er ikkje så beint å få det til
Faste uttrykk
beint fram
nett som det er framstilt
stave eit ord beint fram
;
ei keisam historie om ein les ho beint fram
ikkje vanskeleg
;
problemfri
;
lett
(2)
;
beintfram
(2)
vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
utan atterhald
;
med reine ord
;
beintfram
(3)
seie si meining beint fram
rett og slett
;
verkeleg
(5)
,
sanneleg
dette er beint fram trist
;
ho er beint fram ikkje til å stogge
;
eg tykkjer beint fram at …
beint ut
utan atterhald
;
rett ut
seie noko beint ut
;
beint ut sagt
rett og slett
dette er beint ut frekt
Artikkelside
triviell
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
trivialis
‘kvardagsleg, ordinær’, av
trivium
‘stad der tre vegar møtest’
Tyding og bruk
vanleg og keisam
;
ordinær, banal
Døme
ei triviell historie
Artikkelside
trist
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
;
av
latin
tristis
Tyding og bruk
sorgsam
,
stur
;
uglad
Døme
triste andlet
;
ho vart trist og lei seg
brukt som
adverb
:
han såg trist ut
lei
(
3
III
, 1)
,
nedslåande
,
sørgjeleg
(1)
Døme
ei trist melding
;
dette er ein trist dag for alle i bydelen
utan liv og variasjon
;
keisam
Døme
triste fargar
;
triste omgivnader
Artikkelside
tørrpinne
,
tørrpinn
,
turrpinne
,
turrpinn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tørr
(11)
og keisam person
Artikkelside
tørrfisk
,
turrfisk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
usalta fisk (særleg torsk) som er vindtørka på hjell
;
til skilnad frå
klippfisk
keisam person
;
tørrpinne
Artikkelside
tral
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verdilaus ting
;
skrap
(2)
,
skrammel
(2)
keisam og slitsam verksemd
;
kjas
(1)
,
mas
(1)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100