Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
66 treff

Nynorskordboka 66 oppslagsord

karakteristisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå gresk kharakteristikos ‘særprega’; jamfør karakter

Tyding og bruk

særprega, typisk
Døme
  • ei karakteristisk handskrift;
  • vere karakteristisk for demokratiet
Artikkelside

punker, pønkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av punkrock
  2. person som med karakteristisk klesdrakt, hårfasong og åtferd demonstrerer mot det etablerte, borgarlege samfunnet
Artikkelside

tidsbilete, tidsbilde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

framstilling eller skildring som er karakteristisk for ei bestemd tid (1, 4)
Døme
  • romanen gjev eit tidsbilete frå 1890-åra
Artikkelside

-in 2

adjektiv

Opphav

av fransk -in; frå latin -inus, -ina

Tyding og bruk

suffiks brukt til å danne adjektiv for noko som høyrer til eller er karakteristisk for noko;
liknande, lik;
i ord som alpin, feminin, marin og maskulin
Artikkelside

wergelandsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er karakteristisk for diktaren Henrik Wergeland (1808–1845)
Døme
  • eit wergelandsk temperament
Artikkelside

særtrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

karakteristisk trekk (2, 5);
Døme
  • eit særtrekk ved norsk natur er dei djupe fjordane
Artikkelside

pukkellaks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

laksefisk der hannen får ein karakteristisk pukkel i gytetida;
Oncorhynchus gorbuscha
Døme
  • pukkellaksen er ein uynskt art i Noreg
Artikkelside

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang eller intonasjon som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som ellers blir uttalt likt;
Døme
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2

Faste uttrykk

Artikkelside

tonelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

intonasjon eller tonefall som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som elles blir uttalt likt;

Faste uttrykk

Artikkelside

utmerkje seg

Tyding og bruk

Sjå: utmerkje
  1. skilje seg positivt ut, vere særleg god
    Døme
    • han utmerkte seg på idrettsplassen
  2. vere karakteristisk for
    Døme
    • ho utmerkjer seg med stor muskelstyrke
Artikkelside