Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
65 treff
Nynorskordboka
65
oppslagsord
karakteristisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
gresk
kharakteristikos
‘særprega’
;
jamfør
karakter
Tyding og bruk
særprega, typisk
Døme
ei karakteristisk handskrift
;
vere karakteristisk for demokratiet
Artikkelside
særtrekk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
karakteristisk
trekk
(
2
II
, 5)
;
særdrag
Døme
eit særtrekk ved norsk natur er dei djupe fjordane
Artikkelside
pukkellaks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
laksefisk
der hannen får ein karakteristisk pukkel i gytetida
;
Oncorhynchus gorbuscha
Døme
pukkellaksen er ein uynskt art i Noreg
Artikkelside
tonem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tone
(
2
II)
og
-em
;
etter mønster av
fonem
Tyding og bruk
tonegang eller intonasjon som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som ellers blir uttalt likt
;
tonelag
Døme
stupet blir uttalt med tonem 1
;
stupe blir uttalt med tonem 2
Faste uttrykk
tonem 1
intonasjon som går slik som i ordet ‘stupet’
;
enkelt/einstavings tonelag
;
til skilnad frå
tonem 2
tonem 2
intonasjon som går slik som i ordet ‘stupe’
;
dobbelt/tostavings tonelag
;
til skilnad frå
tonem 1
Artikkelside
tonelag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
intonasjon eller tonefall som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som elles blir uttalt likt
;
tonem
Faste uttrykk
dobbelt/tostavings tonelag
intonasjon som går slik som i ordet ‘like’
;
tonem 2
;
til skilnad frå
enkelt/einstavings tonelag
enkelt/einstavings tonelag
intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’
;
tonem 1
;
til skilnad frå
dobbelt/tostavings tonelag
Artikkelside
utmerkje seg
Tyding og bruk
Sjå:
utmerkje
skilje seg positivt ut, vere særleg god
Døme
han utmerkte seg på idrettsplassen
vere karakteristisk for
Døme
ho utmerkjer seg med stor muskelstyrke
Artikkelside
utmerkje
,
utmerke
utmerkja, utmerka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
merkje ut
,
skilje ut
;
særmerkje
Døme
det som
utmerkjer
boka, er …
Faste uttrykk
utmerkje seg
skilje seg positivt ut, vere særleg god
han utmerkte seg på idrettsplassen
vere karakteristisk for
ho utmerkjer seg med stor muskelstyrke
Artikkelside
trekk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
trekkje
Tyding og bruk
det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
Døme
trekket i motoren
som etterledd i ord som
firhjulstrekk
framhjulstrekk
det at dyr, fuglar
eller
insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk
;
jamfør
trekkfugl
Døme
eit trekk av gås
som etterledd i ord som
fugletrekk
grågåstrekk
gåsetrekk
noko som dreg eller haler noko framover
Døme
trekket var ute av drift
som etterledd i ord som
skitrekk
val eller handling til eiga føremon
;
manøver
(4)
Døme
vente på neste trekk frå motparten
;
finne eit lurt trekk
;
gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
som etterledd i ord som
mottrekk
sjakktrekk
noko som kjenneteiknar noko
;
drag
(8)
,
eigenskap
(1)
Døme
eit karakteristisk trekk ved nokon
;
eit ansikt med reine trekk
;
eit viktig trekk ved utviklinga
;
spreidde trekk frå kulturlivet
som etterledd i ord som
ansiktstrekk
hovudtrekk
namnetrekk
språktrekk
særtrekk
måte å leggje fram noko på
Døme
skildre noko i grove trekk
;
eg kan berre historia i korte trekk
det å trekkje frå
eller
setje ned
;
frådrag
Døme
få trekk i løna
;
skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
som etterledd i ord som
forskotstrekk
lønstrekk
skattetrekk
tabelltrekk
stoff som dekkjer og vernar
;
overdrag
,
var
(
1
I)
Døme
setje nytt trekk på sofaen
;
miste trekket på paraplyen
som etterledd i ord som
dynetrekk
putetrekk
varetrekk
Artikkelside
smak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
Døme
ein saus med fyldig smak
;
krydder har sterk smak
;
det er god smak på jordbæra
evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og
umami
;
smakssans
Døme
dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
liten bit
;
smakebit
Døme
få ein smak av den nysteikte kaka
hug til å føretrekkje noko framfor noko anna
;
stil
Døme
kvar sin smak!
smaken som rår mellom folk
evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt
;
estetisk sans
Døme
ha god smak
Faste uttrykk
falle i smak
vekkje velvilje eller velvære
maten fall i smak
;
humor som fell i smak
få smaken på
få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
få smaken på økologisk mat
;
han fekk smaken på surfing
smak og behag
personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
smak og behag kan ikkje diskuterast
vond/flau/dårleg smak i munnen
dårleg kjensle
;
skamkjensle
ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda
;
dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen
;
sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside
temperament
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
temperamanˊg
Opphav
frå
latin
‘blanding’
Tyding og bruk
grunnpreg i kjenslelivet til eit individ
;
karakteristisk måte å vere og reagere på
;
lynne
(
1
I)
Døme
ha eit lyrisk temperament
;
deira medfødde temperament
det å vere livleg
eller
oppfarande
Døme
ho har jammen temperament!
det er eit skikkeleg temperament på guten
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100