Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

jordskjelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør skjelv (2

Tyding og bruk

  1. det at utløysing av spenningar i jordskorpa skaper bølgjerørsler og ristingar i jorda
  2. i overført tyding: stor overrasking
    Døme
    • kommunevalet vart eit politisk jordskjelv
Artikkelside

naturkatastrofe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

store øydeleggingar av naturlege årsaker, som jordskjelv, større ras, flaum eller liknande
Artikkelside

etterskjelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

mindre jordskjelv i etterkant av eit større
Døme
  • dei fryktar at det kan kome fleire etterskjelv
Artikkelside

jordskjelvråka

adjektiv

Tyding og bruk

råka av jordskjelv;
Artikkelside

jordskjelvramma

adjektiv

Tyding og bruk

ramma av jordskjelv
Døme
  • ein jordskjelvramma by;
  • dei jordskjelvramma barna
  • brukt som substantiv:
    • sende hjelp til jordskjelvramma
Artikkelside

hyposenter, hyposentrum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utgangspunkt for eit jordskjelv;
jamfør episenter
Artikkelside

heimsøkje, heimsøke

heimsøkja, heimsøka

verb

Opphav

norrønt heimsǿkja ‘vitje’

Tyding og bruk

  1. straffe eller prøve med ulykke, motgang eller liknande
    Døme
    • Gud vil heimsøkje dei for syndene deira
  2. om ulykke, plage, motgang: råke (2, plage (2
    Døme
    • bli heimsøkt av ei ulykke;
    • landet var heimsøkt av eit jordskjelv;
    • dei vonde minna heimsøkte han med jamne mellomrom
  3. om spøkjelse, ånd eller liknande: oppsøkje ein person eller ein stad, særleg for å plage eller hemne seg
    Døme
    • bli heimsøkt av ei vond ånd;
    • ho blir stadig heimsøkt av sin avlidne bror
    • brukt som adjektiv
      • heimsøkte hus
Artikkelside

havbølgje, havbylgje, havbølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (stor) bølgje frå ope hav;
  2. flodbølgje som oppstår ved jordskjelv på havbotnen;
Artikkelside

tsunami

substantiv hankjønn

Opphav

japansk

Tyding og bruk

havbølgje framkalla av undersjøisk jordskjelv eller vulkanutbrot
Artikkelside

tektonisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin tectonicus ‘som gjeld bygging’, av gresk tektonikos av tekton ‘tømrar, byggmeister’; jamfør arkitekt

Tyding og bruk

  1. som gjeld oppbygginga av jordskorpa
    Døme
    • tektonisk rørsle, jordskjelv
  2. i arkitektur og kunst: som gjeld formgjeving der ein medvite smeltar saman dei einskilde konstruktive ledda til ein heilskap
    Døme
    • tektonisk eller atektonisk form
Artikkelside
Side 1 av 2