Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

isse

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt hjassi, hjarsi; samanheng med hjerne

Tyding og bruk

øvste delen av hovudskallen;
Døme
  • han hadde heilt blank isse

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

hentehår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(frisyre med) hår som er greidd over ein skalla isse frå ein annan stad på hovudet;
jamfør hentesveis

hentesveis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hårsveis der ein dekkjer ein skalla isse med å greie hår over han frå ein annan stad på hovudet;
jamfør hentehår

hjasse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjassi

Tyding og bruk

grønspett

substantiv hankjønn

grønspette

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hakkespett med gulgrøn overside, raud isse og svarte kinn;
Picus viridis

verteks

substantiv hankjønn

Opphav

latin vertex ‘kvervel, isse, topp’ av vertere ‘vende’

Tyding og bruk

i matematikk: topp-punkt