Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

invitere

invitera

verb

Opphav

av latin invitare ‘by inn, oppmode’

Tyding og bruk

  1. by inn, be (1, 4)
    Døme
    • invitere nokon til middag;
    • invitere på eit glas øl
  2. Døme
    • den alvorlege situasjonen inviterer ikkje til tull og tøys!
Artikkelside

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven;
    • kjøparen baud 3 millionar for huset

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    1. setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    2. stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    3. leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    1. be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    2. drive opp prisen med høgare bod (3)
  • by over
    gje eit høgare bod (3)
  • by på
    1. tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    2. føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    3. gje bod (3) på
      • by på ein antikk vase
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by seg
    1. oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    2. seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by til
    1. byrje
      • plantene baud til å vekse
    2. gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod (3)
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
Artikkelside

be 1, bede

beda

verb
kløyvd infinitiv: beda

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri;
    • dei bad om få å ei forklaring;
    • kommunen har bede om utsetting
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • dei ber til Gud dagleg;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle
Artikkelside

seksårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sjette årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire seksårsdag
  2. sjette årsdag for ei hending
    Døme
    • seksårsdagen for finanskrisa
  3. feiring av seksårsdag (1)
    Døme
    • invitere til seksårsdag
Artikkelside

venegjeng, vennegjeng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gruppe personar som er vener med kvarandre;
Døme
  • invitere venegjengen på fest;
  • vere yngst i venegjengen
Artikkelside

venelag, vennelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe vener
    Døme
    • på restauranten sat to familiar og eit venelag
  2. samvær med vener
    Døme
    • invitere til venelag
  3. Døme
    • skipe eit venelag for kyrkja
Artikkelside

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
    Døme
    • dei høyrer til ei stor slekt;
    • vi møtte ofte slekt og vener;
    • vi er av same slekta
  2. kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
    Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt;
    • den oppveksande slekta
  3. i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    1. i familie med
      • vi er i slekt med dei langt ute
    2. av liknande type
      • rocken er i slekt med bluesen
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside

tolvårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tolvte årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire tolvårsdag
  2. tolvte årsdag for ei hending
    Døme
    • tolvårsdag for finanskrisa
  3. feiring av tolvårsdag
    Døme
    • invitere til tolvårsdag
Artikkelside

toårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. andre årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire toårsdag
  2. andre årsdag for ei hending
    Døme
    • toårsdag for finanskrisa
  3. feiring av toårsdag
    Døme
    • invitere til toårsdag
Artikkelside

tjukke slekta

Tyding og bruk

heile den utvida slekta;
Sjå: tjukk
Døme
  • invitere tjukke slekta i bryllaup;
  • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside