Avansert søk

35 treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

invitere

invitera

verb

Opphav

av latin invitare ‘by inn, oppmode’

Tyding og bruk

  1. by inn, be (1, 4)
    Døme
    • invitere nokon til middag;
    • invitere på eit glas øl
  2. Døme
    • den alvorlege situasjonen inviterer ikkje til tull og tøys!

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven;
    • kjøparen baud 3 millionar for huset

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    1. setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    2. stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    3. leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    1. be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    2. drive opp prisen med høgare bod (3)
  • by over
    gje eit høgare bod (3)
  • by på
    1. tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    2. føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    3. gje bod (3)
      • by på ein antikk vase
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by seg
    1. oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    2. seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by til
    1. byrje
      • plantene baud til å vekse
    2. gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod (3)
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande

be 1, bede

beda

verb
kløyvd infinitiv: beda

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri;
    • dei bad om få å ei forklaring;
    • kommunen har bede om utsetting
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • dei ber til Gud dagleg;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle

seksårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sjette årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire seksårsdag
  2. sjette årsdag for ei hending
    Døme
    • seksårsdagen for finanskrisa
  3. feiring av seksårsdag (1)
    Døme
    • invitere til seksårsdag

venegjeng, vennegjeng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gruppe personar som er vener med kvarandre;
Døme
  • invitere venegjengen på fest;
  • vere yngst i venegjengen

venelag, vennelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe vener
    Døme
    • på restauranten sat to familiar og eit venelag
  2. samvær med vener
    Døme
    • invitere til venelag
  3. Døme
    • skipe eit venelag for kyrkja

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
    Døme
    • dei høyrer til ei stor slekt;
    • vi møtte ofte slekt og vener;
    • vi er av same slekta
  2. kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
    Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt;
    • den oppveksande slekta
  3. i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    1. i familie med
      • vi er i slekt med dei langt ute
    2. av liknande type
      • rocken er i slekt med bluesen
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta

tolvårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tolvte årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire tolvårsdag
  2. tolvte årsdag for ei hending
    Døme
    • tolvårsdag for finanskrisa
  3. feiring av tolvårsdag
    Døme
    • invitere til tolvårsdag

toårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. andre årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire toårsdag
  2. andre årsdag for ei hending
    Døme
    • toårsdag for finanskrisa
  3. feiring av toårsdag
    Døme
    • invitere til toårsdag

tjukke slekta

Tyding og bruk

heile den utvida slekta;
Sjå: tjukk
Døme
  • invitere tjukke slekta i bryllaup;
  • høyre til den tjukkaste slekta