Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

innful

adjektiv

Opphav

av inn ( med forsterkande tyding

Tyding og bruk

særs ful (1);

Døme

ein innful person

brukt som adverb
- han såg innfult på henne

utkropen

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av krype

Tyding og bruk

snarrådig og oppfinnsam (særleg til å kome seg fram);

smart, sløg, innful, utspekulert, durkdriven

innmari, innmarisk

adjektiv

Opphav

truleg av inn ( i forsterkande tyding og marig; jamfør innful

Tyding og bruk

utspekulert, utkropen
Døme
- ein innmari kar;
- eit innmari spørsmål;
- det var innmari gjort
i høg grad;
ekte (2, 3), verkeleg (2)
Døme
- innmari glede;
- ein innmari slamp
brukt som forsterkande adverb: særs, veldig, overlag
Døme
- innmari god;
- innmari vanskeleg;
- vere innmari heldig;
- det gjorde innmari vondt

innfulskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere innful

underfundig

adjektiv

Opphav

andreleddet gjennom dansk, frå lågtysk vunt ‘funn, list, oppfinning’; av under (

Tyding og bruk

som løyner noko;

vanskeleg å røyne ut;

lur (, innful, løynsk

Døme

underfundig humor, smil

revepels

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

reveskinn
lur, innful person

purkeful

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

innful, lur (, utspekulert