Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
196 treff
Nynorskordboka
196
oppslagsord
i dag
adverb
Tyding og bruk
denne dagen
;
no
Døme
eg er så sliten i dag
;
kan du gjere det i dag?
i dag har nesten alle mobil
Artikkelside
ulaga
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje
laga
(
3
III)
(ferdig)
i
ulag
(1)
Døme
eg er så ulaga i dag
i
ulag
(2)
Døme
vegen er ulaga
uskikka
,
uhøveleg
Artikkelside
ulag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
lag
Tyding og bruk
dårleg form
;
dårleg humør
Døme
ho er i ulag i dag
uorden
,
skipling
Døme
heile kroppen kom i ulag
;
økonomien er i ulag
Artikkelside
ukristeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er i samsvar med kristen tru
;
ugudeleg
(2)
,
syndig
(1)
Døme
ukristelege
tankar
;
dei levde eit
ukristeleg
liv
forferdeleg
Døme
det er eit
ukristeleg
vêr i dag
brukt som forsterkande
adverb
:
det er ukristeleg kaldt ute
;
eg måtte stå opp ukristeleg tidleg
Artikkelside
på tverke
Tyding og bruk
på feil eller dårleg måte
;
skeis
,
ulagleg
;
Sjå:
på
,
tverke
Døme
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
Artikkelside
tvertfor
adverb
Tyding og bruk
på tverke
;
bakvend
,
utgjord
Døme
alt går så tvertfor i dag
brukt som adjektiv:
umedgjerleg
,
vrang
Døme
enn å vere så tvertfor!
Artikkelside
tverke
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
av
tverr
Faste uttrykk
på tverke
på feil eller dårleg måte
;
skeis
,
ulagleg
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
Artikkelside
tusken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i dårleg stand eller form
;
skral
(1)
,
skranten
(1)
;
tuskete
Døme
eg er så tusken i dag
;
tusken og bleik
Artikkelside
i dag tidleg
Tyding og bruk
om morgonen i dag
;
Sjå:
tidleg
Døme
i dag tidleg forsov eg meg
Artikkelside
til
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
ho køyrde ungane til skulen
;
dei reiste til Arendal
;
du må gå til dokteren
;
han følgde henne til døra
;
dei drog frå stad til stad
;
han spelte ballen til spissen
brukt som
adverb
:
folk strøymde til
;
mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
ta av til høgre ved det gule huset
;
dei veik til sides
;
eg vakna til ein ny dag
;
dei synte til ei tidlegare sak
;
ho smilte til kollegaen
;
han snudde ryggen til dei
;
huset har utsyn til sjøen
;
brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
vinden auka frå liten kuling til full storm
;
han vil bli til noko stort
;
dei såg teikn til betring
;
trollet vart til stein
brukt som adverb:
pasienten frisknar til
;
isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
kontoret står til rådvelde
;
huset er til leige
;
mange var til stades
brukt som adverb:
det står bra til med henne
;
dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
han arbeidde frå sju til tre
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
vi har budd her frå 2013 til i dag
;
kontoret er ope frå ti til to
;
reisa tek to til tre timar
;
deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
åkeren når ned til elva
;
eg stod i vatn til knea
;
eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
alt til si tid
;
vi blir ferdige til våren
;
dei flyttar inn til jul
;
kan du vente til seinare?
dei møttest til same tid kvar dag
;
eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags
;
slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
ho fekk boka til gjennomsyn
;
eg treng ein reiskap til å grave med
;
vi kledde oss til fest
;
har du pengar til taxi?
dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
kommoden har ein skuff til å låse
;
er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
episoden var opphav til mykje krangling
;
han hadde god grunn til å gråte
;
ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
eg høyrer til her
;
eleven knytte seg til læraren
;
ho er veldig bunden til bestemora
;
vi drikk vatn til maten
;
han blir rekna til familien
;
det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
du er ikkje gammal nok til å vere med
;
jakka er for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
har du nøkkelen til huset?
ho er mor til jenta
;
det er hunden til naboen
Døme
han ligg til sengs med influensa
;
no må de setje dykk til bords
;
det kom framande til gards
;
vi reiser til fjells i helga
;
vi har hytta til låns
;
bilen er til sals
;
eg har løn til gode
;
heldigvis kom dei til rette
;
flekken kom til syne i dagslys
Faste uttrykk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei
;
frukten var berre til pynt
;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på
;
gje opp (som kjelde
eller liknande
)
dei viste til særs gode resultat
;
han viser til statistikk
Artikkelside
1
2
3
…
20
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
20
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100