Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

hovmod

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk ho(g)mod ‘høgt huglag’

Tyding og bruk

overlegen, arrogant framferd;
overdriven byrgskap;
Døme
  • han lid av hovmod

Faste uttrykk

  • hovmod står for fall
    ein som er hovmodig, kan lett miste all makt og vørdnad

rette tunge

Tyding og bruk

strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod;
Sjå: tunge

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Døme
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Døme
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein

hovmod står for fall

Tyding og bruk

ein som er hovmodig, kan lett miste all makt og vørdnad;
Sjå: hovmod

ovmot

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å vere stor på det;

høgmot

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

åndshovmod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hovmod på grunn av intellektuell gjevnad (2) eller overvurdering av intellektet

hovmodig

adjektiv

Uttale

håˋvmodi eller  håvmoˊdi

Tyding og bruk

som er prega av hovmod;
Døme
  • vere stolt og hovmodig

ovlæte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt oflæti

Tyding og bruk

  1. uvanleg mykje tale, bråk, ståk

hybris

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: det at eit menneske i ovmot går over dei grensene gudane har sett for menneskelege handlingar