Avansert søk

83 treff

Nynorskordboka 83 oppslagsord

hotell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk hôtel, av gammalfransk hostel; same opphav som hospital

Tyding og bruk

  1. bygning eller bygningskompleks der ein, i kortare tid mot betaling, kan overnatte og eventuelt ete og nytte ulike fasilitetar som symjebasseng, konferanselokale og liknande
    Døme
    • ta inn på hotell;
    • vi budde på hotell i ferien;
    • dei naut helga på hotellet;
    • konferansen var på eit hotell utanfor byen
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad noko blir lagra;
    i ord som frysehotell og dekkhotell

Faste uttrykk

  • flytande hotell
    stort turistskip

sprengje, sprenge

sprengja, sprenga

verb

Opphav

norrønt sprengja, opphavleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykke
    Døme
    • dei sprengde ei mine;
    • sprengje noko i lufta;
    • vi sprengjer ut ein tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte opp
    Døme
    • sprengje ei låst dør;
    • ho sprengjer banda
  3. Døme
    • koalisjonen vart sprengd
  4. øydeleggje med for hard røyning;
    trøytte ut
    Døme
    • ho ynskjer ikkje å sprengje stemma når ho syng
  5. overskride, overbelaste
    Døme
    • sprengje budsjettet;
    • alle hotell er heilt sprengde
  6. presse, trengje
    Døme
    • sprengje seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
  7. ri eller køyre fort
    Døme
    • ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
  8. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprengje mjølk
  9. salte;
    Døme
    • sprengje fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengd torsk
  10. brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av

Faste uttrykk

  • sprengje seg
    forrøyne seg
    • han sprengde seg på titusenmeteren

stovejente, stuejente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jente som særleg steller romma på hotell og liknande

stamgjest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fast, stadig gjest på ein kafé, eit hotell og liknande
Døme
  • han er stamgjest på puben

sengeplass, sengplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. plass for overnatting
    Døme
    • ei hytte med god sengeplass
  2. Døme
    • eit hotell med 80 sengeplassar

sjekke

sjekka

verb

Opphav

av engelsk check

Tyding og bruk

  1. kontrollere, sjå etter
    Døme
    • sjekke utstyret;
    • sjekke postane i ein rekneskap
  2. få tak i (ein seksualpartnar eller kjærast)
    Døme
    • sjekke eit kvinnfolk på ein restaurant
  3. brukt i utrop for å uttrykkje begeistering: legg merke til!
    sjå!
    Døme
    • sjekk den fangsten!

Faste uttrykk

  • sjekke inn
    registrere seg
    • sjekke inn på hotellet;
    • han kom til flyplassen og sjekka inn
  • sjekke opp
    • undersøkje, kontrollere
      • sjekke opp saka
    • innleie eit forhold til
      • ho vart sjekka opp på dansegolvet
  • sjekke ut
    • registrere avreise, til dømes frå hotell
    • undersøkje
      • sjekke ut noko
    • bli vurdert som uskuldig etter politiundersøking
      • bli sjekka ut av saka

salong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk, opphavleg frå germansk; same opphav som sal (1

Tyding og bruk

  1. lokale der ein sel tenester til kundar
    Døme
    • ho overtok ein godt etablert salong
  2. møbelgruppe som består av sofa, lenestolar og lågt bord;
    Døme
    • kjøpe seg ein ny salong
  3. sams opphaldsrom på båt, hotell eller liknande
    Døme
    • drikke kaffi i salongen;
    • gjestene samla seg i salongen
  4. stort, flott selskapsrom (særleg i Paris i det 16. hundreåret som møtestad for kunstnarar og politikarar)
  5. rom for publikum i ein konsertsal, eit teater eller liknande
    Døme
    • publikum fylte salongen
  6. publikum i konsertsal, teater eller liknande
    Døme
    • heile salongen klappa
  7. om utanlandske forhold: utstillingslokale for kunst
    Døme
    • besøkje den store salongen i Torino

Faste uttrykk

  • halde salong
    om eldre forhold: samle vener og kjende hos seg til festleg samvære, ordskifte eller litterær eller musikalsk underhaldning

råd 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som råd (3

Tyding og bruk

  1. økonomisk evne;
    Døme
    • ho tener mykje og har god råd;
    • dei har alltid hatt dårleg råd;
    • eg har ikkje råd til å reise nokon stad;
    • vi tok oss råd til å bu på eit dyrt hotell;
    • firmaet må ha god råd på flinke folk når dei kan seie henne opp
  2. Døme
    • det blir nok ei råd;
    • det var ikkje anna råd enn å vente
  3. Døme
    • det er ikkje råd å sleppe unna;
    • eg kjem så snart råd er
  4. (lege)middel;
    Døme
    • ei god råd mot forkjøling;
    • prøve mange råder
  5. Døme
    • gje ei god råd

Faste uttrykk

  • ikkje vite si arme råd
    ikkje sjå nokon utveg
  • kjem tid, kjem råd
    det kjem til å løyse seg med tida

kode 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk eller engelsk, frå latin codex; jamfør kodeks

Tyding og bruk

  1. (oversyn over) tal, bokstavkombinasjonar, ord, setningar eller andre symbol til å bruke i skriftlege eller munnlege meldingar for å gjere innhaldet uskjønleg for uvedkomande, for å spare plass eller for å få eit standarisert, lettkjenneleg informasjonssystem
    Døme
    • telegrammet var skrive i kode;
    • varer blir no meir og meir prisa med kode;
    • klede skal vere merkte med kode for vask
  2. talkombinasjon brukt for å opne eller få tilgang til noko
    Døme
    • kjenne koden for ein lås;
    • koden til inngangsdøra;
    • koden til nettbanken
  3. samling av reglar som syner korleis data kan representerast med teikn
    Døme
    • alfabetisk kode;
    • numerisk kode
  4. instruksjon i eit dataprogram som definerer kva programmet skal gjere
  5. sett av uskrivne reglar for framferd og sosial omgang
    Døme
    • ei verd med kompliserte kodar for åtferd og kommunikasjon

Faste uttrykk

  • knekkje koden
    • finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka

knekkje, knekke 2

knekkja, knekka

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘øydeleggje’; same opphav som knekke (1

Tyding og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    breste, rivne
    Døme
    • knekkje av ein kvist
    • brukt som adjektiv:
      • ein knekt skistav
  2. Døme
    • knekkje ei nøtt
  3. vinne over;
    knuse
    Døme
    • knekkje motstandaren;
    • vere knekt både fysisk og psykisk

Faste uttrykk

  • knekkje ei flaske
    opne ei flaske
    • knekkje ei flaske vin
  • knekkje koden
    • finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka
  • knekkje nakken
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på