Nynorskordboka
stjernemerkje, stjernemerke
stjernemerkja, stjernemerka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stjernemerkaå stjernemerke | stjernemerker | stjernemerkte | har stjernemerkt | stjernemerk! |
| å stjernemerkjaå stjernemerkje | stjernemerkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stjernemerkt + substantiv | stjernemerkt + substantiv | den/det stjernemerkte + substantiv | stjernemerkte + substantiv | stjernemerkande |
| stjernemerkjande | ||||
Tyding og bruk
merkje med stjerne (3)
Døme
- stjernemerke dei kursoriske kapitla