Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

heppe 2

heppa

verb

Opphav

av norrønt happ n ‘hell, lykke’

Tyding og bruk

slumpe til, hende, råke
Døme
  • det kan heppe og det kan gleppe – det kan lykkast, men det kan òg slå feil

Faste uttrykk

  • heppe etter
    slå til, gå som venta
Artikkelside

heppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av heppe (2

Tyding og bruk

Døme
  • det var ei heppe at eg trefte deg
Artikkelside

heppen

adjektiv

Opphav

norrønt heppinn

Tyding og bruk

som har slumpelykke med seg;
Døme
  • han var så heppen at han fann att kniven
Artikkelside

hepne

substantiv hokjønn

Opphav

av heppen

Tyding og bruk

lagleg hende, slumpelykke, heppe (1
Artikkelside

uheppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør heppe (1

Tyding og bruk

Døme
  • ha uheppe med noko;
  • dette vart til uheppe for han;
  • kome ut for ei uheppe
Artikkelside

suksess

substantiv hankjønn

Uttale

suksesˊs eller  sukseˊ

Opphav

gjennom fransk succès, frå latin successus ‘framgang’; samanheng med suksedere

Tyding og bruk

godt utfall;
Døme
  • ha suksess som skodespelar;
  • boka vart ein suksess;
  • følgje opp ein suksess
Artikkelside

heppe etter

Tyding og bruk

slå til, gå som venta;
Sjå: heppe
Artikkelside

vanheppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ring lykke
Døme
  • heppe i vanheppa – hell i uhell
Artikkelside

heming

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hemingja ‘lykke’

Tyding og bruk

lykke, heppe (særleg med krøtera)
Artikkelside