Nynorskordboka
heming
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein heming | hemingen | hemingar | hemingane |
Opphav
jamfør norrønt hemingja ‘lykke’Tyding og bruk
lykke, heppe (særleg med krøtera)
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein heming | hemingen | hemingar | hemingane |