Avansert søk

231 treff

Nynorskordboka 231 oppslagsord

spørsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk, av eldre dansk spørgsel ‘det å spørje’; av spørje og av mål (2

Tyding og bruk

  1. spørjande setning eller ytring
    Døme
    • stille nokon eit spørsmål;
    • kome med eit spørsmål;
    • rette eit spørsmål til nokon;
    • eit nærgåande spørsmål
  2. Døme
    • det har vore spørsmål etter deg
  3. sak eller høve som ein drøfter, diskuterer, undersøkjer eller liknande;
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • utanrikspolitiske spørsmål;
    • dei fekk spørsmål om etterkrigstida på eksamen;
    • det var aldri spørsmål om noko anna
  4. noko som er uvisst
    Døme
    • det er eit anna spørsmål;
    • om vi lykkast, er eit ope spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjerande punktet
  • reise eit spørsmål
    stille eit spørsmål;
    ta opp eit problem
  • retorisk spørsmål
    spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
  • utan spørsmål
    utan å tvile eller nøle
    • dei godtok straffa utan spørsmål
  • vere eit spørsmål om
    dreie seg om;
    vere tale om;
    vere ei føresetnad
    • dette er eit spørsmål om liv og død;
    • heile saka var eit spørsmål om tid

utan spørsmål

Tyding og bruk

utan å tvile eller nøle;
Døme
  • dei godtok straffa utan spørsmål

vere eit spørsmål om

Tyding og bruk

dreie seg om;
vere tale om;
vere ei føresetnad;
Døme
  • dette er eit spørsmål om liv og død;
  • heile saka var eit spørsmål om tid

spørje ut

Tyding og bruk

stille mange og grundige spørsmål om noko;
Sjå: spørje
Døme
  • aktor spurde ut vitnet;
  • da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra

spørjeprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

program (4) i radio, på fjernsyn eller liknande der deltakarane svarer på spørsmål, ofte som del av ein konkurranse
Døme
  • eit spørjeprogram om musikk

spørjelysten

adjektiv

Tyding og bruk

som likar å stille mange spørsmål
Døme
  • klasserommet var fullt av spørjelystne ungdommar

spørjande

adjektiv

Tyding og bruk

som uttrykkjer spørsmål eller undring
Døme
  • eit spørjande blikk;
  • spørjande miner
  • brukt som adverb:
    • han såg spørjande på meg

reise eit spørsmål

Tyding og bruk

stille eit spørsmål;
ta opp eit problem;

spørjepronomen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

pronomenet ‘kven’ eller ‘kva’, brukt til å innleie spørsmål eller indirekte spørjesetningar, og som viser til nokon eller noko det blir spurt etter

til stadigheit

Tyding og bruk

heile tida;
Døme
  • han kjem til stadigheit med nye spørsmål