Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

hær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herr

Tyding og bruk

  1. ordna, større gruppe av væpna folk;
    samla krigsmakt til lands
    Døme
    • setje i land ein hær;
    • fleire store hærar rykte mot byen;
    • fylkje ein hær;
    • Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret;
    • gjere førstegongstenesta i Hæren
  2. stor mengd eller hop (1)
    Døme
    • ein hær av grashopper

Faste uttrykk

  • ståande hær
    hær av permanent oppsette avdelingar;
    til skilnad frå mobiliseringshær

luftforsvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av forsvaret i eit land som skal verne mot luftåtak
Døme
  • Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret

marsjere

marsjera

verb

Uttale

marsjeˊre

Opphav

av fransk marcher; jamfør marsj (1 og marsj (2

Tyding og bruk

  1. gå ordna i flokk;
    Døme
    • marsjere i takt;
    • elevane marsjerer inn i klasserommet;
    • marsjere etter musikk
  2. gå eller flytte seg under militær kommando
    Døme
    • prøyssarane var gode til å marsjere;
    • den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
  3. gå fort og energisk for å markere eit standpunkt
    Døme
    • mindretalet marsjerte ut av møtelokalet etter røystinga
  4. leie ei militær avdeling i slutta orden
    Døme
    • marsjere ei avdeling

marsjall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå tysk; same opphav som marskalk

Tyding og bruk

om utanlandske forhold: høgaste general i hæren;

nittenåring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er 19 år gammal
Døme
  • bli verva til hæren som nittenåring;
  • dagens 19-åringar

korporal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk caporale ‘førar’, av capo ‘hovud’

Tyding og bruk

militær grad for verva personell i Hæren som ikkje er befal (1);
jamfør visekorporal

løytnant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå fransk lieutenant, opphavleg ‘ein som er i staden for ein annan’

Tyding og bruk

offiser med grad mellom fenrik og kaptein (1) i Hæren og Luftforsvaret eller mellom fenrik og kapteinløytnant i Sjøforsvaret

nederlag

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk , av niederlegen ‘leggje ned’

Tyding og bruk

  1. det å tape eller bli slått
    Døme
    • hæren leid nederlag
  2. i overført tyding: det å mislykkast
    Døme
    • det var eit nederlag for henne at ho ikkje vart forfremma;
    • skuletida var fylt av vonbrot og nederlag

kupp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk coup, opphavleg ‘slag, støyt’

Tyding og bruk

  1. rask og lovstridig maktovertaking
    Døme
    • hæren tok makta i eit blodig kupp;
    • kongen vart styrta i kuppet;
    • mindretalet i partiet gjennomførte eit kupp på årsmøtet
  2. lovbrot som er gjort snøgt og dristig
    Døme
    • banden planla kuppet godt;
    • han var hjernen bak kuppet
  3. heldig kjøp;
    Døme
    • gjere eit kupp under salet;
    • denne buksa var eit kupp

legd 1

substantiv hokjønn

Opphav

av leggje

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: ordning for fattighjelp på bygdene, der ein krins av gardar var pålagd å syte for ein fattig
    Døme
    • kome på legd
  2. om eldre forhold: krins av gardar som var saman om ei yting til til dømes hæren eller dei fattige