Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

grunnlaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan grunnlag, urettkomen
Døme
  • grunnlause skuldingar;
  • leggje fram grunnlause påstandar

falsk 2

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin fallere ‘svike’

Tyding og bruk

  1. ikkje eigenleg (1) eller verkeleg;
    utan grunnlag;
    galen, usann, urett, grunnlaus
    Døme
    • på falske premissar;
    • under falske føresetnader;
    • gje eit falskt bilete av situasjonen;
    • falsk alarm;
    • falsk forklaring
  2. Døme
    • falske perler;
    • kjøpe eit falskt pass;
    • falsk underskrift
    • brukt som adverb
      • skrive falskt
  3. Døme
    • falske vener;
    • gje eit falskt bilete av situasjonen
  4. med ureine tonar
    Døme
    • falsk song
    • brukt som adverb:
      • dei song falskt

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    kruppliknande betennelse i strupehovudet, jamfør krupp
  • falskt nyhende
    sak som blir presentert som eit nyhende, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
    • dei spreier falske nyhende på nettet
  • spele falskt
    jukse i kortspel

urettvis

adjektiv

Opphav

norrønt úréttvíss

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei urettvis avgjerd;
    • urettvis oppseiing
    • brukt som adverb:
      • bli urettvist behandla
  2. Døme
    • få urettvis kritikk

urettferdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje i samsvar med rimeleg dom, fordeling eller liknande;
    ikkje rett og rimeleg;
    Døme
    • læraren var urettferdig;
    • urettferdige avgjerder;
    • urettferdig fordeling
  2. Døme
    • ei urettferdig skulding
  3. i religiøst mål: syndig, syndefull
    • brukt som substantiv:
      • Gud lèt det regne over rettferdige og urettferdige

unødig

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er naudsynleg eller nyttig (og som ein dermed bør unngå);
unødvendig, overflødig, grunnlaus
Døme
  • unødige gnissingar;
  • utsetje dyr for unødig liding;
  • ta unødige sjansar
  • brukt som adverb:
    • vere unødig streng

ugrunna

adjektiv

Tyding og bruk

som det ikkje finst grunn (1, 7) til;
utan grunnlag;
Døme
  • ugrunna mistanke

falsum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin falsus ‘falsk’

Tyding og bruk

urett eller grunnlaus påstand;
noko som er forfalska;
Døme
  • dokumentet er eit falsum