Nynorskordboka
unødig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| unødig | unødig | unødige | unødige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| unødigare | unødigast | unødigaste |
Tyding og bruk
som ikkje er naudsynleg eller nyttig (og som ein dermed bør unngå);
unødvendig, overflødig, grunnlaus
Døme
- unødige gnissingar;
- utsetje dyr for unødig liding;
- ta unødige sjansar
- brukt som adverb:
- vere unødig streng