Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

grunngjeving, grunngiving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grunn som blir oppgjeven for noko;
forklaring, argument
Døme
  • det var ei tynn grunngjeving for avslaget

sjølvfølgje, sjølvfølge, sjølvfylgje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

noko som er sjølvsagt;
noko som ikkje treng nærmare forklaring eller grunngjeving
Døme
  • å takke for hjelpa bør vere ei sjølvfølgje;
  • eg reknar det som ei sjølvfølgje at de ryddar opp etter dykk

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynn is;
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • tynne oljar
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så

votum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘lovnad, ynske’, av vovere ‘love høgtideleg’

Tyding og bruk

røyst gjeven i ei røysting (med skriftleg eller munnleg grunngjeving);
utfall av røysting
Døme
  • eit klart, folkeleg votum;
  • dissenterande votum

fleirdelt

adjektiv

Tyding og bruk

oppdelt i fleire delar, avdelingar eller liknande
Døme
  • fleirdelt skule;
  • ei fleirdelt grunngjeving

premiss

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pre- og mittere ‘sende’; jamfør pre-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • på falske premissar;
    • leggje premissar for kva som skal skje
  2. i logikk: grunnlag for ei slutning
  3. i jus: grunngjeving for ei rettsavgjerd

dogme

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk dogma ‘meining’, av dokein ‘meine’; same opphav som dosere (1

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg læresetning
  2. oppfatning som ein (utan prov eller grunngjeving) går ut frå er sann
    Døme
    • politiske dogme

indikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ein indikasjon på ei uheldig utvikling
  2. i medisin: helsemessig grunn til ein viss behandlingsmetode;
    Døme
    • medisinsk indikasjon for operasjon

motivering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje tilskot til stimulering og motivering for friluftsliv
  2. Døme
    • han trekte seg med den motiveringa at det vart for dyrt