Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

glefse 2

glefsa

verb

Opphav

norrønt glefsa; samanheng med glape

Tyding og bruk

  1. (prøve å) bite kjapt og iltert;
    snappe med munnen
    Døme
    • hunden glefser;
    • ulven glefste etter handa hennar
  2. i overført tyding: svare kort og sint;
    sende sinte, spydige eller hånlege merknader
    Døme
    • dei står og glefser til kvarandre;
    • ho glefste etter ektemannen
  3. ete grådig og fort;
    jafse, sluke
    Døme
    • glefse i seg maten

glefse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av glefse (2

Tyding og bruk

saks (1, 2) til å fange dyr i
Døme
  • den eine foten sat fast i glefsa

gløype

gløypa

verb

Opphav

norrønt gleypa; samanheng med glupe

Tyding og bruk

sluke, svelgje;
glefse, jafse
Døme
  • gløype i seg maten

glefs

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av glefse (2

Tyding og bruk

det å glefse (éin gong);
jafs, bit
Døme
  • ta ein glefs av pølsa

glyfse 2

glyfsa

verb

glupe

glupa

verb

Tyding og bruk

Døme
  • glupe i seg maten;
  • glupe etter nokon

Faste uttrykk

  • glupe på
    gjere åtak på (nokon)

glufse

glufsa

verb

Tyding og bruk

reveglefse

substantiv hokjønn

Opphav

av glefse (1

Tyding og bruk

saks (1, 2) til å fange rev i;

hekse 2

heksa

verb

Opphav

av hake (2

Tyding og bruk

  1. ete fort, gløype
    Døme
    • hekse i seg maten
  2. tale kvast og bitande, gje kvasse ord
  3. nappe etter med munnen;

Faste uttrykk

  • hekse utor seg
    bruke grov munn

nafse

nafsa

verb

Opphav

av nappe

Tyding og bruk

  1. nappe (etter), glefse
  2. gnage, ete