Avansert søk

721 treff

Nynorskordboka 721 oppslagsord

gjer

adjektiv

Opphav

norrønt gerr, samanheng med gir (2, gjerne (2; gjerrig

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere gjer på eller etter noko
  2. Døme
    • vere gjer til å arbeide

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
      • han gjorde åt seg
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder);
      trolle
      • gjere åt for ei sykje
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere

synkronisere

synkronisera

verb

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

  1. gjere samtidig;
    skape samsvar i tid
    Døme
    • dansarane synkroniserte rørslene
  2. setje lyd til ein film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilete
  3. i IT: gjere informasjon som ligg lagra i to ulike system heilt eller delvis lik
    Døme
    • programvara gjer det mogleg å synkronisere kalendar og kontaktar med pc-en

radt

adverb

Opphav

jamfør rad (2

Tyding og bruk

  1. snøgt;
    greitt, lett
    Døme
    • det gjekk radt og lett;
    • han gjekk radt av garde
  2. beint fram, utan omveg;
    heilt fram
    Døme
    • fare radt til byen
  3. heilt, plent
    Døme
    • ikkje så radt
  4. gjerne
    Døme
    • det gjer eg radt

Faste uttrykk

synkronsymjing, synkronsvømming

substantiv hokjønn

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

grein i symjesport der to eller fleire deltakarar gjer kollbytter, piruettar og ballettrørsler i takt med musikk i eit basseng

forstemmande

adjektiv

Opphav

frå tysk; av forelda forstemme

Tyding og bruk

Døme
  • eit forstemmande syn;
  • forstemmande lesing

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
  2. posisjon som ein ser eller gjer noko frå
    Døme
    • eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
    • ta biletet frå ein annan vinkel
  3. i overført tyding: synsvinkel
    Døme
    • sjå noko frå ulike vinklar
  4. reiskap til å måle (rette) vinklar med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Døme
    • skotet gjekk heilt opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
    Døme
    • ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
    • dørkarmen er ikkje i vinkel;
    • stova er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste fatninga;
    bli rasande;
    gå frå konsepta
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett/bein vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°

roll

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

det at eit fly gjer ei omdreiing om lengdeaksen

rognebærmøll, raunebærmøll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

møll som gjer skade på eple og rognebær;
Argyresthia conjugella

nysgjerrig

adjektiv

Opphav

av lågtysk nisgirig; jamfør tysk neugierig

Tyding og bruk

som er ivrig etter å lære nye ting eller få vite nytt;
Døme
  • du gjer meg nysgjerrig;
  • vere nysgjerrig etter å få vite korleis det gjekk;
  • eit nysgjerrig blikk;
  • de er alltid så nysgjerrige i den familien