Avansert søk

135 treff

Nynorskordboka 135 oppslagsord

fysikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk physike (tekhne) ‘natur(lære)’ av physis ‘natur’

Tyding og bruk

  1. lære om den uorganiske naturen og fenomena der
    Døme
    • studere fysikk
  2. kroppstilstand, konstitusjon (3)
    Døme
    • ha ein god fysikk;
    • trene opp fysikken

utfallsvinkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i fysikk: vinkel mellom ein reflektert lysstråle og ei linje loddrett på den flata som reflekterer strålen;

ulærd

adjektiv

Opphav

jamfør lærd

Tyding og bruk

som manglar boklege eller faglege kunnskapar;
Døme
  • ein ulærd leiar;
  • vere ulærd i fysikk
  • brukt som substantiv:
    • fengje både dei lærde og dei ulærde

masse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin massa ‘deig, klump’; av gresk maza ‘mjøldeig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

  1. (formlaust) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noko
    Døme
    • ein glødande masse;
    • køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram;
    til skilnad frå vekt (1)
    Døme
    • ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
  3. særleg i bunden form: folk flest;
    dei breie laga av folket
    Døme
    • leiarane har lite kontakt med massane

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon

T 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for tera-
  2. symbol for for absolutt temperatur
  3. i fysikk: symbol for tesla
  4. i kjemi: symbol for tritium

fokus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eldstad’

Tyding og bruk

  1. det å samle interessa om noko;
    Døme
    • setje noko i fokus;
    • med helse i fokus;
    • ha auka fokus på psykiske problem;
    • ha eit særskilt fokus på mangfald
  2. det som interessa samlar seg om;
    Døme
    • ha feil fokus;
    • det som er fokus i saka
  3. i fysikk: punkt der lystrålar blir samla etter å ha gått gjennom ei linse;
  4. i medisin: utgangspunkt for infeksjon eller liknande
  5. i språkvitskap: del av språkleg bodskap som avsendaren framhevar gjennom til dømes trykk (3, 4)

treg masse

Tyding og bruk

i fysikk: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna;
Sjå: treg

tregleik, treigleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

  1. det at noko går langsamt;
    Døme
    • ulykka førte til tregleik i trafikken
  2. noko som gjer at ei utvikling går sakte
    Døme
    • det finst ein tregleik i systemet
  3. i fysikk: motstand mot endring i sin eigen rørsletilstand
    Døme
    • alle gjenstandar har ein viss tregleik

treg, treig

adjektiv

Opphav

norrønt tregr opphavleg ‘fast, hard’

Tyding og bruk

  1. som rører seg sakte;
    Døme
    • gå med trege skritt;
    • ei treg utvikling;
    • ho er alltid treg om morgonen
    • brukt som adverb:
      • arbeidet går for tregt
  2. som fungerer tregt og dårleg;
    Døme
    • ei treg dør;
    • maskinen er litt treg
  3. som tenkjer seint og dårleg;
    dum, seintenkt
    Døme
    • han er litt treg av seg
  4. uinteressant, keisam
    Døme
    • ha treg humor;
    • gå med trege klede

Faste uttrykk

  • treg mage
    sein fordøying;
    forstopping (2)
  • treg masse
    i fysikk: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna

stabil jamvekt

Tyding og bruk

i fysikk: jamvekt der støttepunktet ligg rett over tyngdepunktet;
til skilnad frå labil jamvekt;
Sjå: stabil