Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

fyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg forkorting av lågtysk firburs ‘handverkssvein utan arbeid’

Tyding og bruk

mann, kar
Døme
  • ein flink fyr;
  • du er meg ein fin fyr;
  • ein ekkel fyr;
  • å, den fyren!

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, frå lågtysk, same opphav som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje fyr på;
    • det tok fyr i papiret;
    • har du fyr?
  2. Døme
    • gå i fyren
  3. Døme
    • fyren er i ustand

Faste uttrykk

  • gje fyr
    fyre av skotvåpen
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtend
      • huset var i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • dei vart i fyr og flamme over ideen
  • ta fyr
    byrje å brenne

rasande

adjektiv

Opphav

av rase (2

Tyding og bruk

  1. svært sinna;
    Døme
    • fyren vart rasande;
    • rasande demonstrantar
  2. Døme
    • ho køyrde i rasande fart;
    • eit rasande uvêr
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, overlag (2
    Døme
    • vere rasande flink;
    • ho var rasande sinna

orke 2

orka

verb

Opphav

norrønt orka; samanheng med yrke

Tyding og bruk

  1. ha krefter til;
    Døme
    • ho orka ikkje å reise seg;
    • et alt du orkar
  2. vere villig til;
    Døme
    • eg orkar ikkje å hogge ved i dag
  3. Døme
    • eg orkar ikkje meir mas;
    • eg orka ikkje den fyren
  4. ha hjarte til
    Døme
    • han orka ikkje å drepe ei fluge eingong
  5. Døme
    • det orkar ikkje takk

utstå

verb

Opphav

som II stå

Tyding og bruk

  1. halde ut, tole, fordra
    Døme
    • eg kan ikkje utstå den fyren
  2. bli utsett, vente
    Døme
    • dette kan utstå til i morgon

fyrbøtar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘ein som betrar elden’

Tyding og bruk

særleg om eldre forhold: person som passar fyren på tog, skip, fabrikk og liknande