Avansert søk

139 treff

Nynorskordboka 139 oppslagsord

fyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg forkorting av lågtysk firburs ‘handverkssvein utan arbeid’

Tyding og bruk

mann, kar
Døme
  • ein flink fyr;
  • du er meg ein fin fyr;
  • ein ekkel fyr;
  • å, den fyren!

fyr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fýrr, frå lågtysk, same opphav som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje fyr på;
    • det tok fyr i papiret;
    • har du fyr?
  2. Døme
    • gå i fyren
  3. Døme
    • fyren er i ustand

Faste uttrykk

  • gje fyr
    fyre av skotvåpen
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtend
      • huset var i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • dei vart i fyr og flamme over ideen
  • ta fyr
    byrje å brenne

fyr 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som fyr (2

Tyding og bruk

anlegg til å sende ut lys til rettleiing for trafikk, særleg til sjøs
Døme
  • Lista fyr;
  • byggje molo ut til fyret

fyre

fyra

verb

Opphav

frå lågtysk; av fyr (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fyre i omnen
  2. varme opp
    Døme
    • fyre med ved;
    • fyre med straum;
    • no må vi byrje å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte (1)
    • han fyrte av eit skot
  • fyre for kråkene
    sleppe ut varmen
  • fyre laus
    • stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp

spjert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stram liten fyr;

ålreit, all right

adjektiv

Uttale

åˊlræit eller  ålˊrait

Opphav

frå engelsk ‘heilt rett’

Tyding og bruk

  1. heilt i orden
    Døme
    • det er ålreit å bu her
  2. om person: grei, påliteleg
    Døme
    • ein ålreit fyr
  3. brukt som interjeksjon: ja vel, ok
    Døme
    • ålreit, kom igjen!

skjeggete

adjektiv

Tyding og bruk

som har skjegg;
som er ubarbert
Døme
  • ein skjeggete og langhåra fyr

tenntemperatur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lågaste temperatur som eit stoff må varmast opp til for at det skal ta fyr og brenne

tandre 2

tandra

verb

Opphav

samanheng med tenne (1; sjå tindre

Tyding og bruk

  1. røre med eld;
    kaste eld på
  2. Døme
    • lyset tandra

laban

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘lat, uvyrden person’; truleg etter det bibelske namnet Laban

Tyding og bruk

slapp, uvyrden fyr;
Døme
  • ein lang laban