Avansert søk

155 treff

Nynorskordboka 155 oppslagsord

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    • leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    • ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    • skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    • gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga

fylle 3

fylla

verb

Opphav

av fyll (1

Tyding og bruk

drikke, ture, svire

fylle 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør fylde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • naturen i all si fylle
  2. fullføring, fullkomenskap
    Døme
    • nå si fylle
  3. Døme
    • gå på fylla;
    • ha seg ei fylle

spekke

spekka

verb

Tyding og bruk

  1. stikke noko, særleg fleskestrimlar, i kjøt som skal steikjast
    Døme
    • spekke ei steik;
    • spekke fileten godt med persille
  2. fylle fuger
    Døme
    • spekke ein mur
  3. fylle rikeleg
    Døme
    • programmet var spekka med gode innslag
  4. brukt som adjektiv: full;
    jamfør fullspekka
    Døme
    • ha ei spekka lommebok

sykkelpumpe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

pumpe (1 til å fylle luft i dekk på ein sykkel

utfyllingsval

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

val til eit styre eller liknande for å fylle ut plassar som blir ledige i valperioden;

utfylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fylle eit tomrom, ei opning, eit hol eller liknande;
    noko som fyller ut eit tomrom, ei opning eller liknande
    Døme
    • utfyllingane skal utvide hamna
  2. det å skrive i dei tomme felta på eit skjema eller liknande;
    Døme
    • utfylling av blankettar
  3. det å gjere noko meir fullstendig;
  4. i grammatikk: setningsledd som eit anna setningsledd krev for at setninga skal vere velforma
    Døme
    • verbet krev ei utfylling

utfylle

utfylla

verb

Tyding og bruk

  1. skrive i dei tomme felta på ein blankett, eit skjema eller liknande;
  2. gjere meir fullstendig;
    Døme
    • det frivillige tilbodet utfyller det offentlege

Faste uttrykk

  • utfylle biletet
    gje ei betre forståing av samanhengen
    • historia hans utfylte biletet for oss
  • utfylle kvarandre
    passe særs godt saman;
    harmonere
    • dei to leiarane utfyller kvarandre

ufyllande

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje lèt seg fylle;

tjuesju

determinativ kvantor

Tyding og bruk

grunntalet 27
Døme
  • fylle 27 år