Avansert søk

151 treff

Nynorskordboka 151 oppslagsord

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    • leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    • ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    • skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    • gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga

fylle 3

fylla

verb

Opphav

av fyll (1

Tyding og bruk

drikke, ture, svire

fylle 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør fylde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • naturen i all si fylle
  2. fullføring, fullkomenskap
    Døme
    • nå si fylle
  3. Døme
    • gå på fylla;
    • ha seg ei fylle

tannfylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å leggje på kunstig materiale for å fylle hol i ei tann
  2. kunstig materiale ein bruker til tannfylling (1)

tanke 2

tanka

verb

Opphav

av tank

Tyding og bruk

fylle flytande drivstoff eller anna på ein tank
Døme
  • tanke opp eit fly;
  • ha behov for å tanke

tank

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

lukka kar for væske, gass eller pulver
Døme
  • tanken rommar 40 liter;
  • liggje på tank;
  • fylle full tank

spaltefyll

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tilfeldig stoff (3) som skal fylle opp ei spalte (1, 2) i avis eller blad

horror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sjanger i film og litteratur som nyttar redsle og frykt som tema og effekt

Faste uttrykk

  • horror vacui
    • frykt for opne rom og stille
      • moderne menneske lid av horror vacui
    • i kunst: det å fylle alle flater med dekorasjonar

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som om lag svarer til krinsløpet til jorda rundt sola, tidsrom på 365 dagar (i skotår 366 dagar), rekna frå nyttår til nyttår;
    Døme
    • året er inndelt i tolv månader;
    • i byrjinga av året;
    • vente til neste år;
    • i året 2024;
    • tene 700 000 i året;
    • modellen er ny av året;
    • produksjonen har synt ei auke dette året
  2. tidsrom på tolv månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • ho er 20 år gammal;
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra;
    • i unge år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
  3. år (3, 1) med omsyn til avling, verksemd eller visse naturfenomen
    Døme
    • eit godt år for jordbruket
  4. tid innanfor eit tidsrom på tolv månader da ei viss verksemd er i gang;
    jamfør skuleår (1)

Faste uttrykk

  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    etter som åra går;
    med alderen
    • bli klokere med åra;
    • ein blir ikkje yngre med åra
  • oppe i åra
    forholdsvis gammal
  • til års
    • oppe i årene;
      eldre, gammal
      • han er noko til års;
      • ein noko til års komen mann
    • til neste år
      • allereie til års kan de skje
  • år etter år
    i mange år;
    i årevis
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
  • år om anna
    eit og anna år
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    heile året

vilkår

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av vilje (1 og kår; eigenleg ‘viljeval’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere med på visse vilkår;
    • fylle vilkåra som lova set;
    • ikkje på vilkår!ikkje i noko tilfelle, aldri i verda!
  2. i jus: bindande fråsegn i ei avtale
    Døme
    • dom på vilkårvilkårsdom;
    • dom utan vilkår
  3. føresetnad for utvikling;
    Døme
    • vekstvilkår