Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

fylking

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fylking; av fylkje

Tyding og bruk

om eldre forhold: oppstilt hær
Døme
- stå fremst i fylkinga
i overført tyding: gruppe av menneske med felles mål eller felles interesser
Døme
- ei politisk fylking

falanks

substantiv hankjønn

Uttale

falanˊks; falanˊgs

Opphav

frå gresk ‘trekubbe, fylking, fingerledd, tåledd’

Tyding og bruk

gresk-makedonsk hærfylking i oldtida
politisk gruppe;
kamporganisasjon
ledd eller einskilt bein i finger eller tå

svinefylking

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt svínfylking

Tyding og bruk

i norrøn tid: fylking oppstilt som ein kile

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; samanheng med fly ( , opphavleg ‘flygande sverm’

Tyding og bruk

samling av dyr eller menneske;
hop (1), skokk, skare (2
Døme
- treffe ein flokk sauer på fjellet;
- flokken løyste seg opp;
- samle seg i store flokkar
- - barneflokk
  - saueflokk
  - syskenflokk
  - veneflokk
gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person;
parti (3), fylking (2)
Døme
- Hansen og flokken hans
norrønt skaldekvad utan stev (1);
til skilnad frå dråpe (1

Faste uttrykk

i flokk og følgje
mange saman, i ein hop; i store mengder
i flokk
i større mengder;
saman
reise i flokk
lyfte i flokk
gjere ei oppgåve saman;
dele ei byrd