Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

fu

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fuð- i samansetningar

Tyding og bruk

Døme
  • dette på fua;
  • ein unggut med makk i fua

tofu

substantiv hankjønn

Uttale

to´fu

Opphav

frå japansk

Tyding og bruk

kalorifattig og proteinrikt næringsmiddel som blir framstilt av soyabønner

kung-fu-film

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

type av film (1) der kampsport er eit viktig element;
jamfør kung-fu

konfutsianisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på grunnleggjaren Kung Fu-Tse ‘meisteren Kung’, død 479 f.Kr.

Tyding og bruk

kinesisk morallære og statsmoral

fuge 3

fuga

verb

Opphav

av fuge (1

Tyding og bruk

  1. fylle fuge (1 mellom mursteinar, fliser eller liknande
    Døme
    • fuge ein mur
  2. skøyte eller lime (bord)
    Døme
    • fuge saman to bord
  3. høve, falle godt i skøyten
    Døme
    • stykka fugar godt

fuge 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med føye

Tyding og bruk

mellomrom eller skøyt mellom to element av ein konstruksjon, til dømes stykke av stein eller tre
Døme
  • fugene i muren;
  • unngå fukt i fugene mellom flisene

fuge 2, fuga

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av latin fuga ‘flukt’

Tyding og bruk

komposisjon der dei einskilde røystene tek opp og varierer temaet etter visse reglar

tettelist

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

list til å tette ei fuge eller ein sprekk (i dør, vindauge eller liknande);

stokkefar

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør far (2

Tyding og bruk

fuge mellom to stokkar i eit tømra hus
Døme
  • stappe mose i alle stokkefara

føye

føya

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fuge (3

Tyding og bruk

  1. forme, setje saman, leggje attåt
    Døme
    • føye delane i hop;
    • kleda føyer seg etter kroppen
  2. gje etter for;
    la nokon få viljen sin
    Døme
    • dei lyt føye han i alt;
    • den får føye seg som har vitet

Faste uttrykk

  • føye til
    setje attåt, leggje til
    • føye til ein merknad