Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

frue

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt frú, frúa, frúva; frå gammalengelsk , same opphav som Frøya

Tyding og bruk

  1. gift kvinne, kone (1), hustru
    Døme
    • ho er vorten fin frue no;
    • dokteren og frua;
    • herr Hansen med frue;
    • er frua inne?
  2. i tiltale til gift eller ugift kvinne;
    jamfør fru
    Døme
    • ver så god, frue
  3. om eldre forhold: høgboren, gjæv kvinne;
    herskarinne

Faste uttrykk

  • vår frue
    jomfru Maria

vårfrumess, vårfrumesse

substantiv hokjønn

Opphav

av vår frue

Tyding og bruk

skitfin, skittfin

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som trur ein er finare eller betre enn ein eigenleg er;
    tilgjort fin
    Døme
    • ei skitfin frue
  2. veldig fin eller vakker
    Døme
    • den bilen var bare skitfin

jomfru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; frå lågtysk ‘ung frue, adelsdame’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for ung, ugift kvinne
    Døme
    • ei ung, vakker jomfru
  2. person som ikkje har hatt samleie (før: særleg om kvinne)
    Døme
    • ho var ugift, men ikkje jomfru;
    • han sa han var jomfru
  3. reiskap til å stampe gatestein og vegfyll med
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Jomfrua (mellom 23. august og 22. september)
    Døme
    • jomfruer har evne til å finne praktiske løysingar

Faste uttrykk

  • gammal jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peparmøy
  • jomfru Maria
    Jesu mor

stateleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; jamfør stas

Tyding og bruk

Døme
  • ei stateleg frue

tertefin

adjektiv

Opphav

jamfør terten

Tyding og bruk

overdrive fin;
Døme
  • ei tertefin frue

signora

substantiv hankjønn

Uttale

sinjåˊra

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

om italienske forhold: frue, fru

vår frue

Tyding og bruk

jomfru Maria;
Sjå: frue

frøken 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; opphavleg diminutiv av frue

Tyding og bruk

  1. tittel (2) for ugift kvinne eller ung kvinne som ein ikkje veit om er gift eller ikkje;
    forkorta fr.
    Døme
    • ei ung frøken;
    • frøken Hansen;
    • ver så god, frøken
  2. eldre nemning for kvinneleg lærar i (barne)skulen
    Døme
    • frøken er kjekk

madam

substantiv hokjønn

Uttale

madamˊm

Opphav

same opphav som madame

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (brukt i tiltale til) gift kvinne, særleg av borgarskapet og den lågare embetsstanden;
    jamfør frue og fru
    Døme
    • madam Larsen
  2. brukt skjemtande om kvinneleg ektefelle eller sambuar
    Døme
    • Nils og madammen drog på bytur