Nynorskordboka
snerpete
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| snerpete | snerpete | snerpete | snerpete |
Tyding og bruk
tilgjort fin og atterhalden;
som lett blir moralsk støytt
Døme
- ein borgarleg og snerpete person;
- vere snerpete og gammalmodig