Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

forvirre

forvirra

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk ‘vikle inn’, av for- (2 og virre; samanheng med virvar

Tyding og bruk

gjere forvirra eller usikker (5);
bringe ut av fatning
Døme
  • dei nye reglane forvirrar bilistane;
  • eg vart forvirra av det som møtte meg;
  • det er best å ikkje la seg forvirre

virvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av wirren ‘forvirre’

Tyding og bruk

uoversiktleg, kaotisk samling eller tilstand;
Døme
  • eit virvar av leidningar;
  • møtet enda i eit einaste virvar

trollfabrikk

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk troll factory

Tyding og bruk

organisert gruppe av nettroll som gjennom trolling (2 har som mål å påverke eller forvirre

forvirra

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forvirre

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei var forvirra og usikre;
    • eg kjenner meg litt forvirra
  2. Døme
    • ei forvirra framstilling

konfusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Tyding og bruk

  1. forvirring, virvar
  2. i jus: det at debitor og kreditor blir éin og same person

forstyrre

forstyrra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘røre opp i noko’, av for- (2; etterleddet samanheng med styr (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forstyrre ein i middagskvila;
    • hysj, ikkje forstyrr meg!
  2. bringe uorden i;
    Døme
    • forstyrre balansen
    • brukt som adjektiv
      • eit forstyrrande element

forbause

forbausa

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk ‘forvirre, forskrekke’

Tyding og bruk

gjere forundra, forstøkt eller forvirra;
jamfør forbausande
Døme
  • dette forbausar meg
  • brukt som adjektiv
    • ein forbausa vinnar;
    • sjå forbausa ut

usse 2

ussa

verb

Tyding og bruk

  1. fløkje, vase, tulle, rote (saman), skiple
    Døme
    • usse seg inn i garnet, i problema
  2. øyde, somle (bort)
    Døme
    • usse bort pengane, tida

Faste uttrykk

  • usse bort
    distrahere (nokon), forvirre
  • usse ut
    rote (noko) til, skiple, søle ut

tolkingskunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å (bort)forklare noko vanskeleg
Døme
  • forvirre med tolkingskunstane sine

konfus

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Tyding og bruk

prega av forvirring og uklarleik;
rotete, uklar, forvirra
Døme
  • eit konfust svar