Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
forvirre
forvirra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
tysk
‘vikle inn’
,
av
for-
(
2
II)
og
virre
;
samanheng
med
virvar
Tyding og bruk
gjere
forvirra
eller
usikker
(5)
;
bringe ut av
fatning
Døme
dei nye reglane forvirrar bilistane
;
eg vart forvirra av det som møtte meg
;
det er best å ikkje la seg forvirre
Artikkelside
konfusjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
confundere
‘blande, forvirre’
Tyding og bruk
forvirring, virvar
i
jus
: det at
debitor
og
kreditor
blir éin og same person
Artikkelside
konfus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
confundere
‘blande, forvirre’
Tyding og bruk
prega av forvirring og uklarleik
;
rotete, uklar, forvirra
Døme
eit konfust svar
Artikkelside
intrigere
intrigera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
intriguer
,
frå
italiensk
intrigare
;
av
latin
intricare
‘gjere innfløkt, forvirre’
Tyding og bruk
lage
intrigar
;
bruke list og knep
Artikkelside
usse bort
Tyding og bruk
distrahere (nokon), forvirre
;
Sjå:
usse
Artikkelside
tolkingskunst
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å (bort)forklare noko vanskeleg
Døme
forvirre med tolkingskunstane sine
Artikkelside
forbause
forbausa
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
‘forvirre, forskrekke’
Tyding og bruk
gjere forundra, forstøkt eller forvirra
;
forbløffe
,
overraske
(2)
;
jamfør
forbausande
Døme
dette forbausar meg
brukt som adjektiv
ein forbausa vinnar
;
sjå forbausa ut
Artikkelside
virvar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
av
wirren
‘forvirre’
Tyding og bruk
røre
(
1
I)
,
rot
(
2
II)
;
ugreie
(
1
I
, 1)
;
kaos
Døme
eit virvar av leidningar
;
møtet enda i eit einaste virvar
Artikkelside
usse
2
II
ussa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fløkje, vase, tulle, rote (saman), skiple
Døme
usse seg inn i garnet, i problema
øyde, somle (bort)
Døme
usse bort pengane, tida
Faste uttrykk
usse bort
distrahere (nokon), forvirre
usse ut
rote (noko) til, skiple, søle ut
Artikkelside
synkverve
synkverva
verb
Vis bøying
Opphav
av
syn
og
kverve
(
4
IV)
Tyding og bruk
kverve, forville synet på
;
forkvakle, forvirre meiningane, oppfatningane til
Døme
folk må ikkje la seg synkverve av ekspertane
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100