Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forundre

forundra

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (

Faste uttrykk

forundre seg
undre (2, lure på;
overraske
forundre seg over noko;
han slutta aldri å forundre seg over naturen;
dette opplegget forundrar meg

undre 2

undra

verb

Opphav

norrønt undra; samanheng med under (

Tyding og bruk

gjere undren;
forundre, overraske;
jamfør undrande
Døme
- det undrar meg at han gjorde dette;
- det skulle ikkje undre meg
lure på
Døme
- eg undrar om han kjem

Faste uttrykk

undre seg
- vere forundra;
  undrast (1)
  undre seg over slik framferd
- spekulere, lure;
  undrast (2)
  undre seg på korleis det heng saman

forundre seg

Tyding og bruk

undre (, lure på;

Døme

forundre seg over noko;
han slutta aldri å forundre seg over naturen;
dette opplegget forundrar meg