Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forundre

forundra

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Faste uttrykk

  • forundre seg
    undre (2, lure på;
    overraske
    • forundre seg over noko;
    • han slutta aldri å forundre seg over naturen;
    • dette opplegget forundrar meg

forundre seg

Tyding og bruk

undre (2, lure på;
Sjå: forundre
Døme
  • forundre seg over noko;
  • han slutta aldri å forundre seg over naturen;
  • dette opplegget forundrar meg

undre 2

undra

verb

Opphav

norrønt undra; samanheng med under (1

Tyding og bruk

  1. gjere undren;
    Døme
    • det undrar meg at han gjorde dette;
    • det skulle ikkje undre meg
    • refleksivt:
      • undre seg på el. over slik framferd
  2. Døme
    • undre seg på korleis det heng saman

Faste uttrykk